Hva slags spill bedriver de intellektuelle når de fremstiller seg som talsmenn for en bestemt gruppe (samfunnet, de undertrykte) uten å spørre seg om deres egeninteresse har noe å si for valget av problemstilling?
Historikeren Gérard Noiriel, spesialist på arbeiderklassen – en klasse diverse forfattere og filosofer har tilskrevet all verdens interesser – tror ikke på revolusjonsprofetier. Samtidig kritiserer han i like kraftige ordelag de hoffintellektuelles (og da særlig historikernes) maktunderkastelse: den kunnskap sosialvitenskapene har gitt oss må brukes progressivt. Opp mot disse to motstridende arketypene (den revolusjonære og den hoffintellektuelle) setter Noiriel (og han er ikke den første) det intellektuelle enkeltindivid, som deler sin kunnskap med politikere og journalister slik at han via dem kan kaste lys over samfunnsdebatten. Slik det ofte er tilfellet med slike bøkers konstruksjoner, er middelveien – «den tredje vei» som forkaster så vel «ekstremistdiskurs» som «mondene essays» skrevet av «regjeringens intellektuelle» – tilpasset Noiriels egne holdninger, slik at han uten forbehold kan forsvare sin hypotese. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
