Var Karl Marx antisemitt?

Ifølge Marx er ikke «hverdagsjøden» et resultat av religion, men av de leveregler myndighetene i hans oppholdsland har pålagt ham.

I 1843 publiserte Bruno Bauer, som nettopp var blitt avskjediget fra sin stilling ved Universitetet i Bonn på grunn av voldsomme antireligiøse utfall, to tekster: Die Judenfrage («Jødespørsmålet») og «Die Fähigkeit der heutigen Juden und Christen, frei zu werden» («Dagens jøders og kristnes evne til å bli frie»). I begge disse tekstene tar han for seg de tyske jødenes krav om politisk frigjøring.

På denne tiden var Tyskland et konglomerat av selvstendige stater, med hver sin lovgivning, og jødene hadde ikke borgerrettigheter i alle statene. Det var først med Bismarcks endelige samling av det tyske riket i 1871 de oppnådde dette - mens jødene i det revolusjonære Frankrike hadde fått slike rettigheter nesten hundre år tidligere. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Alt under kontroll

Neste sak

Mot en filosofisk filmkunst

Mer Politisk filosofi

Sartres nei

I 1980 deltok mange tusen franskmenn i Jean-Paul Sartres gravferd. Med Sartres bortgang lukket en epoke

Tilbake til klassen

I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse og økonomiske forhold for

Marx og oss

I vår kriserammede verden åpner det seg stadig nye rom for radikal kapitalismekritikk. Dersom marxismen skal

En verden å vinne

Marx er stadig aktuell, i både økonomisk, humanistisk og tegnteoretisk tapning. Det viser Dag Østerbergs nye

0 kr 0