Var Karl Marx antisemitt?

Ifølge Marx var ikke «hverdagsjøden» et resultat av religion, men av levereglene pålagt av myndighetene i oppholdslandet.

september 2005

I 1843 publiserte Bruno Bauer, som nettopp var blitt avskjediget fra sin stilling ved Universitetet i Bonn på grunn av krasse antireligiøse utfall, to tekster: Die Judenfrage («Jødespørsmålet») og «Die Fähigkeit der heutigen Juden und Christen, frei zu werden» («Dagens jøders og kristnes evne til å bli frie»). I begge tekstene tar han for seg de tyske jødenes krav om politisk frigjøring.

På denne tiden var Tyskland et konglomerat av selvstendige stater, med hver sin lovgivning, og jødene hadde ikke borgerrettigheter i alle statene. Det var først med Bismarcks endelige samling av det tyske riket i 1871 de oppnådde dette – mens jødene i det revolusjonære Frankrike hadde fått slike rettigheter nesten hundre år tidligere. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal