Var Karl Marx antisemitt?

Ifølge Marx er ikke «hverdagsjøden» et resultat av religion, men av de leveregler myndighetene i hans oppholdsland har pålagt ham.

I 1843 publiserte Bruno Bauer, som nettopp var blitt avskjediget fra sin stilling ved Universitetet i Bonn på grunn av voldsomme antireligiøse utfall, to tekster: Die Judenfrage (Jødespørsmålet) og «Die Fähigkeit der heutigen Juden und Christen, frei zu werden» (Dagens jøders og kristnes evne til å bli frie). I begge disse tekstene tar han for seg de tyske jødenes krav om politisk frigjøring.

På denne tiden var Tyskland et konglomerat av selvstendige stater, med hver sin lovgivning, og jødene hadde ikke borgerrettigheter i alle statene. Det var først med Bismarcks endelige samling av det tyske riket i 1871 de oppnådde dette - mens jødene i det revolusjonære Frankrike hadde fått slike rettigheter nesten hundre år tidligere.
Hva var Bauers holdning overfor slik forskjellsbehandling? Han var militant ateist, og forsøkte å vise at det nettopp var jødenes sterke religiøse forankring som gjorde det vanskelig for dem å integrere seg i moderne stater. Den eneste måten å oppnå rettigheter på måtte derfor være å kvitte seg med «religionens barrierer».
Disse påstandene førte umiddelbart til kraftige reaksjoner fra flere jødiske intellektuelle, blant dem den 25 år gamle Karl Marx, nybakt doktor i filosofi. Marx skrev en artikkel med tittelen «Zur Judenfrage» (Om Jødespørsmålet) som kom ut i februar 1844, i det eneste nummeret av et tidsskrift han nettopp hadde vært med på å grunnlegge i Paris, Deutsch-Französische Jahrbücher (tysk-fransk årbok).
I en liten, men bemerkelsesverdig bok,1 tar Jacques Aron nå for seg det synspunkt Marx fremmer i denne artikkelen. I motsetning til Bauer, hevder Marx at jødene prinsipielt sett kan frigjøre seg uten å «gi helt og holdent avkall på jødedommen». Han mener likevel de må være klar over at det har liten betydning å oppnå borgerrettigheter med mindre de kjemper for et samfunn uten statsreligion, der nettopp religionsfrihet er en av borgerens ubestridelige rettigheter.
For Marx er det først og fremst frigjøringens egenart som teller. «Hverdagsjøden» er ikke et resultat av religion, men av de leveregler myndighetene i hans oppholdsland har pålagt ham. Det er de som har skapt den sosiale karikaturen av jødedommen, der handel og penger står sentralt. Konklusjonen er altså som følger: «Jødens sosiale frigjøring er frigjøringen av jødedommen som samfunn
Fra Léon Poliakovs Antisemittismens historie (1951) til Jean Ellensteins Marx (1981) og Pierre Birnbaums Håpets geografi (2004), har disse refleksjonene ført til at forfatteren av Kapitalen er blitt stemplet som «antisemitt». Robert Misrahi, i Marx og jødespørsmålet (1972) gikk så langt som å anklage ham for å ha skrevet «et av 1800-tallets mest antisemittiske verk», der man til overmål skal kunne finne «oppfordringer til folkemord»…2
Det er med stor innsikt Jacques Aron trekker frem de mange anakronismene og selvmotsigelsene som ligger bak Misrahis tolkning. Han viser hvor fornuftstridig det er å tilskrive den unge Marx grunnleggende antisemittiske holdninger. Historikeren Robert Mandrou bemerket allerede i 1968 – i en introduksjon til nyutgivelsen av den franske utgaven av Marx’ «Om Jødespørsmålet», fulgt av Bauers Jødespørsmålet – at Marx’ polemikk med Bauer altfor ofte ble feiltolket (fordi den opprinnelige kontekst ikke ble tatt med i betraktningen) «av mennesker som foraktet marxismen», og understreket at denne teksten må leses «med oppmerksomhet og rettskaffenhet».

@Fotnote:2 Léon Poliakov, Histoire de l’antisémitisme, Hachette, Paris, 1981 [1951]; Jean Ellenstein, Marx, Fayard, Paris, 1981; Pierre Birnbaum, Géographie de l’espoir. L’exil, les Lumières, la désassimilation, Gallimard, Paris, 2004; Robert Misrahi Marx et la question juive, Gallimard, Paris, 1972.


(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Alt under kontroll

Default thumbnail
Neste sak

Mot en filosofisk filmkunst

Andre saker om Politisk filosofi

Tilbake til klassen

I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse

Marx og oss

I vår kriserammede verden åpner det seg stadig nye rom for radikal

En verden å vinne

Marx er stadig aktuell, i både økonomisk, humanistisk og tegnteoretisk tapning. Det

0 kr 0