En engasjert intellektuell

Pier Paolo Pasolini var en intellektuell av den typen som aldri lot seg ufarliggjøre av den dominerende kulturen. Pasolini mente snarere at oppgaven til kunstnere og intellektuelle som vil være solidariske med «jordens fordømte», må være å snu opp ned på rådende verdensoppfatninger og sette dem i krise.

Den 2. november 1975 ble Pier Paolo Pasolini brutalt myrdet i et avsidesliggende område i nærheten av Ostia. I 2005, 30 år etter hans død, ble det utgitt en rekke bøker som vitner om hvor stor fascinasjonen for den italienske forfatteren og filmskaperen fortsatt er.

Selve omstendighetene rundt drapet, som fortsatt er uklare, har naturlig nok medvirket til fremveksten av en veritabel svart legende – som har gitt liv til en rent mytologisk forestilling om Pasolini som det ondes engel, den forfulgte kjetter, den siste store, fordømte kunstner. Men tiden er utvilsomt inne, tross alt, for å overkomme denne forestillingen og snarere betrakte ham – gjennom det eksepsjonelle mangfoldet av registre han spilte på (poesi, romaner, film, kritiske og teoretiske essays, journalistikk) – som et formidabelt eksempel på en engasjert intellektuell som var både levende, motsetningsfylt og særegen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Protektoratet – en blindgate?

Default thumbnail
Neste sak

De fæles frigjøring

Andre saker om Litteratur

Gud i en kakerlak

Den brasiliansk-jødiske forfatter Clarice Lispector var en stemme så anderledes at ingen kunne placere hende. Hendes

Den hellige klovn

I både skrift og billede søgte den franske digter og maler Henri Michaux en idé om

Hinsides reparasjon

Hva ville skjedd hvis Alan Turing ikke begikk selvmord, Storbritannia tapte Falklandskrigen og roboter kunne forelske

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.