En engasjert intellektuell

Pier Paolo Pasolini var en intellektuell av den typen som aldri lot seg ufarliggjøre av den dominerende kulturen. Pasolini mente snarere at oppgaven til kunstnere og intellektuelle som vil være solidariske med «jordens fordømte», må være å snu opp ned på rådende verdensoppfatninger og sette dem i krise.

Den 2. november 1975 ble Pier Paolo Pasolini brutalt myrdet i et avsidesliggende område i nærheten av Ostia. I 2005, 30 år etter hans død, ble det utgitt en rekke bøker som vitner om hvor stor fascinasjonen for den italienske forfatteren og filmskaperen fortsatt er.

Selve omstendighetene rundt drapet, som fortsatt er uklare, har naturlig nok medvirket til fremveksten av en veritabel svart legende – som har gitt liv til en rent mytologisk forestilling om Pasolini som det ondes engel, den forfulgte kjetter, den siste store, fordømte kunstner. Men tiden er utvilsomt inne, tross alt, for å overkomme denne forestillingen og snarere betrakte ham – gjennom det eksepsjonelle mangfoldet av registre han spilte på (poesi, romaner, film, kritiske og teoretiske essays, journalistikk) – som et formidabelt eksempel på en engasjert intellektuell som var både levende, motsetningsfylt og særegen. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Protektoratet – en blindgate?

Neste sak

De fæles frigjøring

Mer Litteratur

Den mytologiske maskine

Mytens tvetydige rolle og indflydelse på kultur og samfund er tema for Furio Jesis hovedværk Germania segreta (1967). Den italienske forfatter så myten som både grusom og farlig, men også et poetisk og politisk erfaringsrum.

En form for indsigt

Den amerikanske digter Louise Glück modtog i fjor nobelprisen i litteratur for en poesi der gennem mytiske temaer og livets cyklus udforsker grundlæggende spørgsmål om tiden, selvet og lykken.

«Elevene må deles inn i små øyer»

Etter over tretti år som lærer, har forfatteren Nathalie Quintane skrevet om det franske skolevesenet i boka Un hamster à l’école, «En hamster på skolen», som vi her trykker et utdrag fra.

Å gape over lerretet

I Å skrive er å be om for mye får leseren følge Gunnar Wærness på veien mellom den visuelle boksiden og den lydlige poesien, og i konstant kamp med det lyriske jeget.

James Bonds geopolitikk

Gjennom tolv romaner, to novellesamlinger og 21 filmer har James Bond ikke bare blitt kjent som en fryktløs eventyrer og uimotståelig forfører, men også som symbolet på en britisk, og vestlig, fantasi om kulturell storhet.

0 kr 0