Hendelser det siste året har vist at Frankrikes ubehag ikke lenger begrenser seg til samtiden. Det var knyttet til aktuelle problemer i landets økonomi og politikk, men omfatter nå også fortiden. Ved å utfordre Frankrikes forhold til historien, har dette ubehaget rørt ved selve grunnlaget for den nasjonale republikanismen. Ikke overraskende har reaksjonen på dette vært en blanding av gaullistisk vingling og postkolonial selvrettferdighet. Men den pågående debatten har også reist noen nyttige og sentrale spørsmål om historiens rolle, og om dens forhold til hukommelse, moral og staten.
Den viktigste hendelsen var den smålåtne tohundreårsmarkeringen av slaget ved Austerlitz, som ble utkjempet mellom Napoleons hær og en russisk-østeriksk hær i 1805 og som lenge ble hyllet som en storslått militær seier i Frankrike. I en artikkel i avisen Le Monde i desember 2005 raste den anerkjente franske historikeren Pierre Nora (mottaker av æreslegionen som ble innstiftet av Napoleon i 1802) mot det han kalte ikke-markeringen av Austerlitz.1 (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
