Doktrinen om de «gode hensikter»

Kan man legge til grunn humanitære prinsipper, påberope seg «menneskerettigheter», når det gjelder land som for eksempel det tidligere Jugoslavia eller Irak? For så å stole på at USAs militære kapasiteter vil sørge for at de blir respektert, når disse under sin utøven ikke har vist «det aller minste tegn på å være oppriktig opptatt av verken menneskerettigheter eller demokrati»? Jean Bricmonts svar er direkte benektende: I den grad «de som forsvarer menneskerettighetene ikke har noen innflytelse, i alle fall ingen modererende innflytelse på styrkene de applauderer, nemlig den amerikanske hær.»

Men forfatteren gir oss ingen intellektuell hvile. For han reiser videre et annet spørsmål: hva er våre «demokratiske» prioriteringer verd når de blir gitt en så vag definisjon (ytringsfrihet, stemmerett) at kreftene som finner liten inspirasjon i begrepet demokrati kan gripe til dem, men bare når det passer dem, kun for å befeste den sosiale orden og deres imperium? (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Til alle ytterligheter

Neste sak

To ordninger

Mer Krig

Illusorisk om islamisering

To nye bøker har vekket nytt liv i den franske debatten om hva som får unge muslimer til å begå vold i islams navn. Dessverre overser bøkene innsiktene fra politisk sosiologi og holder fast på utdaterte idéhistoriske forklaringer.

Forbudet mot krig står for fall

Bombingen av Libya i 2011 og konflikten i Syria har satt en bråstopper for intervensjonsiveren til stormaktene som siden 90-tallet har forsøkt å endre verdensordenen FN-pakten innførte i 1945. Men ingen ny orden kan skimtes i horisonten.

Kunsten å blåse opp trusler

På tross av nedtrapping i Irak og Afghanistan er de amerikanske forsvarsutgiftene på vei opp. Og NATO-landene har lovet å bruke to prosent av BNP på forsvar. Det eneste som mangler er en reell «eksistensiell trussel».

Snubler inn i storkrig

Stormaktene forbereder seg på krig og hevder det er måten å forebygge krig på. Historien har lært oss at det motsatte er tilfellet.

Jihadismens opprinnelse

Jihad betyr kraftanstrengelse for åndelig vekst, men brukes også om kamp mot vantro og hyklere. Dagens voldelige jihadister er inspirert av en ekstrem ideologi med en dobbel opprinnelse: Muslimbrødrene og den wahhabistiske salafismen.

0 kr 0