Franske krampetrekninger

Demonstrasjonene i Frankrike om de nye arbeidsbetingelsene for de unge, ble utspilt av en teatral duo uten innlevelse, der den ene utspiller maktens melodrama og de andre opprørets. Situasjonens ironi er at de unge og studentene slåss for å redde en gammel idé–ideen om opprør. Og styresmakten har bare en sikkerhetsmessig, preventiv og politimessig funksjon

La oss takke de Villepin for at han ofrer seg så mye for makten, ikke bare på grunn av personlige ambisjoner, men for å se om det fortsatt finnes makt, og for å redde ideen om den på en politisk scene som er i full oppløsning.

I Villepins tilfelle er det enda mer patetisk at han gjør dette i den globale liberalismens navn, som nettopp gjør sitt for å sette sluttstrek nesten overalt for utøvelsen av politiske makt i egentlig forstand. På motsatt side, og dette er situasjonens ironi, slåss også de unge og studentene for å redde en gammel ide, ideen om opprør. De lar oss tro at det ennå finnes en levende og ikke-reduserbar kraft, en avvisende og subversiv kraft, i bunnen av dette stagnerende og synkende samfunnet – der de eneste ideene som har blitt igjen i dette samfunnets er komfort, prestasjon og sikkerhet. Det morsomste og mest patetiske finnes også her. Nemlig at det de krever er nøyaktig de samme livs- og samfunnsmodellene, modellene for økonomisk programmering av arbeidet og eksistensen, som ligger til grunn for problemene og desillusjonen til dette samfunnet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal