Lokalstyrt turisme

Urbefolkningens, bøndenes og økologistenes organisasjoner er de første til å beklage den negative retningen økoturismen har tatt. I begrepet «fellesskaps-turisme» så enkelte av disse en anledning til å omgås med de besøkende på en ny måte. Andre igjen finansierer vern av jordeiendommene sine (mot skogbrann og ulovlig hogst) med inntektene de får fra guiding av tilreisende. Og i de siste 20 årene har flere lokalsamfunn utviklet ulike prosjekter for mottak av turister – med god hjelp fra foreninger og universitetsmiljøer, eller inspirert av forum de har deltatt i. Innsatsviljen og kreativiteten når det gjelder dette er stor:

Raúl Gatica lever i dag i eksil i Canada, etter å ha blitt truet på livet av politikken ført av Ulises Ruiz, guvernøren av den meksikanske delstaten Oaxaca. I juni 2005 forklarte han grunnene til at Urbefolkningsrådet (Consejo indígena popular de Oaxaca – Ricardo Flores Magón, CIPO-RFM) har startet et turistprosjekt som omfatter et nettverk av 22 lokalsamfunn. «Vi kjemper mot ulovlig hogst i skogene våre utført med støtte av regjeringen, generell plyndring av jorda vår. Vi utsettes for en undertrykking uten sidestykke. Når turistene oppholder seg i området vårt, ser vi færre paramilitære, og vi har færre problemer. Det er også en måte å gjøre våre levevilkår og våre kampsaker bedre kjent på.» CIPO har ikke bygget hytter til de besøkende. Disse sover, lever og spiser sammen med familiene i lokalsamfunnet og «under samme forhold. Det er et av de viktigste elementene i vårt tilbud. De er 'hjemme hos' oss.» Maisinnhøsting, innsamling av honning, fiske, eller tillaging av tortilla – alt etter sesong og omgivelser, fra strendene ved Stillehavet til de kalde fjellene i Sierra Norte… CIPO-nettverket tilbyr en fargerik innføring i dagliglivet til urbefolkningen i Oaxaca.

I Guatemala er lignende prosjekter under forberedelse, som en reaksjon mot de framtidige demningene som Plan Puebla Panama har planer om for elva Usumacinta. «Først bør vi finne egnede aktiviteter slik at vi kan bli på jorden vår, og dessuten er det en glimrende måte å få oppmerksomhet på,» forklarer Augustin Terala, medlem i bevegelsen i Petén som kjemper mot byggingen av dammene (Frente Petenero contra las Represas, FPCR). Ved å vise fram de vakre omgivelsene til elva Usumacinta, vil medlemmene sette turistene inn i de økologiske skadevirkningene et damanlegg i betong vil få.

I samme region har nettverket Foreningen for skogbefolkningen i Petén (Acofop) intensivert sine aktiviteter innen fellesskaps-turisme for å holde stand mot en annen form for turisme som truer utgravingsstedet Mirador (se hovedartikkel). I over 10 år har befolkningen i Carmelita hatt et tilbud for mindre grupper, nemlig fem dagers fotturer i skogen. En turisme som gjør få inngrep i naturen langs stiene, og som gir en unik anledning til å treffe de som lever og arbeider i skogen. «Vi vet at prosjektet til Hansen (den amerikanske arkeologen som hadde ideen til turistanlegget) foreslår at vi kan selge suvenirer, men vi vil heller gå tur i skogen og fortelle om arbeidet vårt,» forklarer Freddy Molina. «Begrenset og lokalt styrt turisme er en interessant tilleggaktivitet til skogsdriften, som vi for øvrig viser til de besøkende.»

Luisa Paré, som er antropolog ved Institutt for sosialforskning ved Universitetet i Mexico (UNAM), tenkte i samme baner da hun lanserte det første prosjektet i det som utviklet seg til Tuxtla-nettverket for lokalstyrt turisme (RECT), i delstaten Veracruz i Mexico. Hovedmålsettingen var å kompensere for den brutale opprettelsen av Tuxtla biosfærereservat i 1998. Jorda til innbyggerne ble her ekspropriert og lokalsamfunnet ble påtvunget regler som skulle stanse avskogingen. «Da reservatet ble opprettet, ble det ikke gitt noen økonomiske alternativer,» minnes antropologen. «Befolkningen ble heller ikke rådspurt når det gjaldt hvor grensene for reservatet skulle gå. Det man prioriterte, var biodiversiteten, de som bodde der fikk vær så god tilpasse seg. Vi vet derimot at uten folkets deltakelse, vil ikke opprettelsen av et reservat tjene til noe når det gjelder vern.»

I årenes løp har flere økonomiske aktiviteter som respekterer miljøet (økoturisme, produksjon av brukskunst i tre, biologisk jordbruk) blitt etablert i landsbyene. Innbyggerne har gått med på å verne skogen og vannkildene takket være en plan for bærekraftig utvikling, akkurat slik ledelsen ved reservatet ønsket. «Til gjengjeld får de en rimelig godtgjørelse og er med på å ta avgjørelser, siden de gjør en innsats for miljøet. Akkurat slik som reservatet jobber de for bevare resursene på jorden.»

Det er slik økoturismen er ment å fungere. At man finner resurser – finansielle og materielle – som stilles til lokalbefolkningens rådighet, slik at de kan verne om miljøet og får tilgang på tjenester som rent drikkevann og elektrisk strøm – som forøvrig er helt nødvendig om man skal ta imot turister! På landsbygda og som en attåtnæring til jordbruk, kan en begrenset turisme styrt av lokalbefolkningen gi en hyggelig ekstrainntekt, særlig den tiden av året hvor jordbruksproduksjonen er lav. Med den katastrofale økonomiske situasjonen som landsbygda i Sentral-Amerika og Mexico befinner seg i, har økoturismen allerede bidratt til at små familiebedrifter har unnsluppet konkurs. Det er svært viktig at slik aktivitet drives av fellesskapet. I de enkelte landsbyene er det av avgjørende betydning at både problemene (håndtering av søppel, vannkonsum og energiforbruk), så vel som de positive sidene ved slik turisme (arbeidsplasser, utdanning, offentlige tjenester), er gjenstand for en samordnet drift.

Anna Vigna
1 Etter at han kom til makten i desember 2004 har Ulises Ruiz (Partido Revolucionario Institucional, PRI) fengslet 152 politiske motstandere, blant disse de fleste lederne for urbefolkningsorganisasjonene, utfra så lite troverdige grunnlag som «tyveri av kontanter på busser». Slik lød nemlig anklagen mot advokaten Alejandro Cruz som er formann i Urbefolkningsorganisasjonen for menneskerettigheter i Oaxaca (OIDHO).

2 Vil man vite mer om disse prosjektene for solidarisk turisme (Carmelita, CIPO, Tuxtla), se: www.echoway.org