Hvorfor forsøkte tilhengerne til Jair Bolsonaro å gjennomføre et kupp 8. januar uten støtte fra mediene, arbeidsgiverne eller den konservative politiske eliten? Til tross for nederlaget, viste stormingen av landets demokratiske institusjoner at Bolsonaros politiske strømning vil leve videre uten sin leder.
Veien Transamazônica er like lang som avstanden fra Helsinki til Lisboa. Brasils militærregime bygde den på 1970-tallet for å befolke Amazonas, men den har mest brakt med seg ild og kveg.
I mars sa Brasils militærledelse opp i protest mot president Jair Bolsonaros politisering av militæret. Det førte til rykter om et nært forestående militærkupp. Men hvorfor skulle generalene forlate skipet de selv har sjøsatt og styrer?
I 1989 lurte brasilianske Edir Macedo menigheten sin til å gi ham penger til å kjøpe RecordTV. Gjennom tv-kanalen har han sikret seg en betydelig politisk innflytelse, som for to år siden bidro til at Jair Bolsonaro ble landets president.
En bølge med politisk vold ryster Brasil. Ytringsfriheten og retten til å velge sine ledere blir stadig mer truet av vold fra de store landeierne og drap på aktivister etter protester mot utenlandske selskaper som Hydro.
Brasils nye radikale høyreside klarte å gjøre protester mot korrupsjon og dårlige offentlige tjenester til et opprør mot venstresiden. Nå øyner de seier i presidentvalget i 2018.
I 2016 splittet brasilianske videregåendeelever opinionen da de okkuperte over 3000 skoler med krav om mer midler til skolevesenet. Elevene fikk støtte fra fagbevegelsen og venstrepartiene. Høyresiden var raskt ute med å kalle protestene et bevis på «infiltrasjon av marxistisk ideologi» i skolene, som senator Ronaldo Caiado formulerte det. De selverklærte borgerorganisasjonene som protesterte mot Arbeiderpartiet (PT), som da satt med makten, og deres politiske representanter, gjenopplivet et lovforslag fra 2004 kalt «Skole uten partier». Forslaget som skal motvirke «misbruk av undervisningsfriheten», innebærer at hvert klasserom i Brasil skal utstyres med en plakat på 90 x 70 centimeter med «lærerens plikter» og at det skal opprettes et gratis telefonnummer hvor elever anonymt kan melde fra om lærere som forsøker å «indoktrinere» dem i politiske, religiøse eller seksuelle spørsmål. Selv om høyesterett har slått fast at lovforslaget er i strid med grunnloven, ble det fremmet på nytt i Representantenes hus i Brasília og i åtte delstater og ti byer. Det har bare trådt i kraft ett sted, i Alagoas, på tross av statusen som grunnlovsstridig, likevel har flere lærere blitt sanksjonert av sine overordnede – når foreldrene eller elevene ikke har «angitt» dem til konservative aktivister. En av lederskikkelsene i MBL, bystyremedlem i São Paulo Fernando Holiday, har på egen hånd sjekket om lærerne «indoktrinerte elevene med marxistiske ideer», som han forklarer når han utlegger sitt politiske program. Holidays «overraskelsesbesøk» på flere skoler ble filmet og spredd på sosiale medier. Han måtte stoppe etter at en venstrepolitiker i São Paulo, Carlos Giannazi, anmeldte ham. «Ikke bare er det ikke hans oppgave å kontrollere lærerne, men han dikter også opp marxistiske lærere for å framprovosere en potensielt farlig heksejakt», sier Giannazi. 21. august ble læreren Marcia Friggi i Indaial i delstaten Santa Catarina banket opp av en av elevene sine. Det blodige ansiktet hennes sjokkerte landet. Men på sosiale medier mente noen at «eleven ikke slo raddisen hardt nok». Oversatt av redaksjonen Anne Vigna er journalist, Rio de Janeiro.
President Michel Temer oppfordrer til privatisering av fengsler og mange frykter det vil forsterke forskjellsbehandlingen av fanger.
I januar døde over 110 fanger etter sammenstøt mellom rivaliserende gjenger. Fangebefolkningen i Brasil har blitt sjudoblet på tjue år, uten at det har gjort samfunnet tryggere.
Avskogingen i Amazonas truer vannforsyningen. I São Paulo kobles vannforsyningen ut flere ganger om dagen, mens innbyggerne samler regnvann og sparer på vaskevannet.
I juni protesterte brasilianere mot sosiale ulikheter, dårlig kollektivtrafikk, korrupsjon og det multinasjonale selskapet Odebrecht. Brasils største industrikonsern er i manges øyne selve symbolet på kompiskapitalisme, der tette politiske bånd har gjort det til en stat i staten, og en maktfaktor i verden.
Hver femte ungdomsskoleelev i Mexico undervises via satellitt-tv, i skoler uten driftsbudsjett. Landets høyreregjering prioriterer heller å forsterke de sosiale ulikhetene med å gi de velstående privatskolene skattefritak og bonuser for gode resultater på de nasjonale prøvene. Men nå skal internett redde det offentlige skolesystemet.
Vesten støtter skogsvern i fattige land for å slippe utslippskutt i hjemme. I Mexico la en liten landsby om jordbruket i tråd med internasjonale anbefalinger. Sju år senere har de gitt opp. 9. desember avsluttes FNs klimatoppmøte i Durban, muligens med et svar om kvotemarkedet eller urfolkene skal bestemme over skogene.
29. november avholdt kuppmakerne i Honduras et grunnlovstridig valg som ga makten til den konservative Porfirio Lobo. USA anerkjente valget umiddelbart på tross av den utilslørte undertrykkingen.
Maquiladora-ene, de meksikanske fabrikkene som er blitt et symbol på arbeidsforhold fra en annen tid, påfører befolkningen lidelse også når de legger ned eller kutter produksjonen. Arbeidsmarkedet blir enda mer nådeløst etter hvert som køene for å få dagsjobb vokser.
«Krigen» mot narkohandelen i Mexico har vært fullstendig feilslått, så feilslått at president Felipe Calderón nå går
inn for å legalisere visse stoffer. I 2006 ble hæren satt inn for å bekjempe kartellene uten at det har fått bukt med volden
som følger i narkoens kjølvann, snarere tvert imot: Så langt i 2008 har 3800 blitt ofre for narkohandelens brutale forretningslogikk.
Le Monde diplomatique har besøkt «narkodelstaten» Sinaloa, der det antas at 60 prosent av økonomien er knyttet til narkotika.
Frihandelsavtalen NAFTA har hatt ødeleggende virkninger på Mexicos landbruk. I de 17 årene som har gått siden avtalen trådte i kraft har sterkt subsidierte amerikanske landbruksprodukter oversvømt landet og ruinert millioner av småbønder. Mens USA fortsetter å beskytte sitt landbruk, vil ikke de meksikanske lederne stevne USA for avtalebrudd. Resultatet er at Mexico er blitt avhengig av et oversubsidiert amerikanske landbruk. Og verre skal det bli. I år fullbyrdes liberaliseringen av handelen med landbruksprodukter mellom Canda, USA og Mexico.
Da dommerne i den føderale valgdomstolen utpekte Felipe Calderón som Mexicos neste president, førte dette til en folkebevegelse Mexico aldri hadde sett liknende til. De meksikanske myndighetene svarte med en maktdemonstrasjon–regjeringens politimakt ender som oftest med grove brudd på Menneskerettighetene. Delstaten Oaxaca har siden den 22. mai vært merket av denne sosiale konflikten, og guvernøren har brukt alle midler for å splitte, terrorisere og svekke den sosiale bevegelsen. Opprørerne har inntatt rådhus, statlige byggverk, hoteller og delstatens flyplass. Det foregår en omfattende kampanje preget av fredelig sivil ulydighet. Dette er en av de fattigste regionene i hele landet, men her finnes Mexicos største biodiversitet
Mirador i Guatemala anses for å være maya-sivilisasjonens vugge–stedet har de høyeste pyramidene som er reist i Mellom-Amerika. I dag ser stadig flere investorer ser på privatisering av kulturminner som en gullgruve. Vernede steder med uberørt natur er svært etterspurt blant private investorer. Eksempelvis forsøker prosjektet Mar de Cortès i Mexico å lokke til seg amerikanske yachter ved å bygge 24 marinaer med plass til 50 000 private lystbåter. Naturen utnyttes og selges. Myndighetene bestikkes, informasjon holdes tilbake, det gis ingen eller bare latterlige beløp i økonomisk kompensasjon og man fornekter totalt de økologiske og sosiale konsekvensene. Noen steder mister lokalbefolkningen tilgang til jorden, fiskereservene eller vannforsyningen–med andre ord alt de trenger for å overleve.
Økoturismen er ment å fungere slik at man finner resurser som stilles til lokalbefolkningens rådighet, for å verne om miljøet og gi tilgang på tjenester som rent drikkevann og elektrisk strøm–som forøvrig er helt nødvendig om man skal ta imot turister.
