Politisk vold øker i Brasil

En bølge med politisk vold ryster Brasil. Ytringsfriheten og retten til å velge sine ledere blir stadig mer truet av vold fra de store landeierne og drap på aktivister etter protester mot utenlandske selskaper som Hydro.

Kulturkrigen inntar Brasil

Brasils nye radikale høyreside klarte å gjøre protester mot korrupsjon og dårlige offentlige tjenester til et opprør mot venstresiden. Nå øyner de seier i presidentvalget i 2018.

Default thumbnail

Heksejakt på lærere

I 2016 splittet brasilianske videregåendeelever opinionen da de okkuperte over 3000 skoler med krav om mer midler til skolevesenet. Elevene fikk støtte fra fagbevegelsen og venstrepartiene. Høyresiden var raskt ute med å kalle protestene et bevis på «infiltrasjon av marxistisk ideologi» i skolene, som senator Ronaldo Caiado formulerte det. De selverklærte borgerorganisasjonene som protesterte mot

Tropisk tørke i São Paulo

Avskogingen i Amazonas truer vannforsyningen. I São Paulo kobles vannforsyningen ut flere ganger om dagen, mens innbyggerne samler regnvann og sparer på vaskevannet.

Default thumbnail

Monster født av staten

I juni protesterte brasilianere mot sosiale ulikheter, dårlig kollektivtrafikk, korrupsjon og det multinasjonale selskapet Odebrecht. Brasils største industrikonsern er i manges øyne selve symbolet på kompiskapitalisme, der tette politiske bånd har gjort det til en stat i staten, og en maktfaktor i verden.

Default thumbnail

Lærer uten lærere

Hver femte ungdomsskoleelev i Mexico undervises via satellitt-tv, i skoler uten driftsbudsjett. Landets høyreregjering prioriterer heller å forsterke de sosiale ulikhetene med å gi de velstående privatskolene skattefritak og bonuser for gode resultater på de nasjonale prøvene. Men nå skal internett redde det offentlige skolesystemet.

Default thumbnail

Skadelig skogsvern

Vesten støtter skogsvern i fattige land for å slippe utslippskutt i hjemme. I Mexico la en liten landsby om jordbruket i tråd med internasjonale anbefalinger. Sju år senere har de gitt opp. 9. desember avsluttes FNs klimatoppmøte i Durban, muligens med et svar om kvotemarkedet eller urfolkene skal bestemme over skogene.

Default thumbnail

Kupphvitvasking

29. november avholdt kuppmakerne i Honduras et grunnlovstridig valg som ga makten til den konservative Porfirio Lobo. USA anerkjente valget umiddelbart på tross av den utilslørte undertrykkingen.

Default thumbnail

Fra vondt til verre i Tijuanas maquiladoras

Maquiladora-ene, de meksikanske fabrikkene som er blitt et symbol på arbeidsforhold fra en annen tid, påfører befolkningen lidelse også når de legger ned eller kutter produksjonen. Arbeidsmarkedet blir enda mer nådeløst etter hvert som køene for å få dagsjobb vokser.

Default thumbnail

Narkokrigen alle taper

«Krigen» mot narkohandelen i Mexico har vært fullstendig feilslått, så feilslått at president Felipe Calderón nå går
inn for å legalisere visse stoffer. I 2006 ble hæren satt inn for å bekjempe kartellene uten at det har fått bukt med volden
som følger i narkoens kjølvann, snarere tvert imot: Så langt i 2008 har 3800 blitt ofre for narkohandelens brutale forretningslogikk.
Le Monde diplomatique har besøkt «narkodelstaten» Sinaloa, der det antas at 60 prosent av økonomien er knyttet til narkotika.

Default thumbnail

Fri flyt av fattigdom

Frihandelsavtalen NAFTA har hatt ødeleggende virkninger på Mexicos landbruk. I de 17 årene som har gått siden avtalen trådte i kraft har sterkt subsidierte amerikanske landbruksprodukter oversvømt landet og ruinert millioner av småbønder. Mens USA fortsetter å beskytte sitt landbruk, vil ikke de meksikanske lederne stevne USA for avtalebrudd. Resultatet er at Mexico er blitt avhengig av et oversubsidiert amerikanske landbruk. Og verre skal det bli. I år fullbyrdes liberaliseringen av handelen med landbruksprodukter mellom Canda, USA og Mexico.

Default thumbnail

Den sosiale bevegelsen i Oaxaca

Da dommerne i den føderale valgdomstolen utpekte Felipe Calderón som Mexicos neste president, førte dette til en folkebevegelse Mexico aldri hadde sett liknende til. De meksikanske myndighetene svarte med en maktdemonstrasjon ? regjeringens politimakt ender som oftest med grove brudd på Menneskerettighetene. Delstaten Oaxaca har siden den 22. mai vært merket av denne sosiale konflikten, og guvernøren har brukt alle midler for å splitte, terrorisere og svekke den sosiale bevegelsen. Opprørerne har inntatt rådhus, statlige byggverk, hoteller og delstatens flyplass. Det foregår en omfattende kampanje preget av fredelig sivil ulydighet. Dette er en av de fattigste regionene i hele

Default thumbnail

Turismens coyoter

Mirador i Guatemala anses for å være maya-sivilisasjonens vugge ? stedet har de høyeste pyramidene som er reist i Mellom-Amerika. I dag ser stadig flere investorer ser på privatisering av kulturminner som en gullgruve. Vernede steder med uberørt natur er svært etterspurt blant private investorer. Eksempelvis forsøker prosjektet Mar de Cortès i Mexico å lokke til seg amerikanske yachter ved å bygge 24 marinaer med plass til 50 000 private lystbåter. Naturen utnyttes og selges. Myndighetene bestikkes, informasjon holdes tilbake, det gis ingen eller bare latterlige beløp i økonomisk kompensasjon og man fornekter totalt de økologiske og sosiale konsekvensene.

Default thumbnail

Lokalstyrt turisme

Økoturismen er ment å fungere slik at man finner resurser som stilles til lokalbefolkningens rådighet, for å verne om miljøet og gi tilgang på tjenester som rent drikkevann og elektrisk strøm ? som forøvrig er helt nødvendig om man skal ta imot turister.