«Diskriminering mellom hvite eller svarte? Det er bare å skrike opp, så forstår dere hva jeg mener. Og all dette jævla preiket de serverer i avisene og på tv. Og all denne massedritten som det bare blir mer av for hver dag. Nå nylig var det en forbanna dust som sa han ville komme og ta rotta på deg bare fordi han ikke liker hudfargen din. Spilte ingen rolle om den er svart og hvit, han vil bare se blod.»
Nei, disse grovkornet ordene ble ikke skrevet i 2006 av en rapper fra Clichy-sous-Bois [en av drabantbyene utenfor Paris hvor det gikk hett for seg under opptøyene i november 2005]. More Trouble Everyday ble unnfanget av Frank Zappa i 1966, etter getto-opprøret i Watts i Los Angeles. I New York året etter fikk han soldater fra US Marines som nettopp var kommet hjem fra Vietnam, til å innta scenen. De sang Bob Dylan-låter og brølte: Eat the apple, fuck the core! [Et ordspill på «core – kjerne – og «corps», elitekorpset de tilhørte] Et omkved som framtidige Irakveteraner nok kan tenkes å stemme med i. Akkurat slik Talking Vietnam, skrevet av Phil Ochs i 1964, ikke er uten parallell til det som skjer i dag langs oljeledningene. «Vi så til at de røde svina ikke har noe sted å gå, samlet opp i leirer, satt bak lås og slå, jammen er de frie nå!»
(…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
