Johann Sebastian Bachs musikk har blitt spilt helt siden hans død for 270 år siden, selv om den ikke alltid har vært på moten.
Nesten tretti år etter hans død lever sangene til Viktor Tsoj videre i Russland.
Pønken blir ofte redusert til klisjeer, men var mer enn en ungdommelig glede over å provosere.
Rock og turbofolk knivet om publikum i Jugoslavia. Med nasjonalismens oppblussing ble de ideologiske konfliktlinjene også musikalske.
I den kristne middelalderen trodde man djevelen lå i den forminskede kvinten. Mange år senere opphøyde jazzen den til the blue note.
USAs countrymusikk ble lenge foraktet av de progressive elitene, som en reaksjonær sjanger. Nå inviterer Obama på countryfestival.
Protestene innen musikken blir mer enn noen gang før raskt tatt til inntekt for den «gode» sak ? opprøret blir gjort til en vare, gjerne utstyrt med et bilde av Che, eller den nødstilte, noe som iblant kan gi et tvetydig uttrykk. I Irak ble det til og med observert en tanks med bilde av Bob Marley. Og engasjement er for enkelte musikere en måte å holde seg i søkelyset på ? og oppnå pene salg med små utlegg. Er dagens protestmusikk beskrivende, er den en kritikk av, eller et virkelig bidrag til brennbare politiske spørsmål?
I begynnelsen av mai holdt unge palestinske musikere en konsert i Ramallah under ledelse av den israelsk-argentinske dirigenten Daniel Barenboim. Noen dager senere mottok Barenboim den prestisjefylte israelske Wolf-prisen. Her er hans tale under prisutdelingen, som fant sted i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset.