Paint and draw

Med to store oversiktsverk (se under) prøver Phaidon å markere seg på området for samtidskunst. Vitamin P og Vitamin D er seriøse og informative oppslagsverk, som viser mangfoldet i dagens maleri og tegning, koblet til teorier innenfor kunsthistorien.

Den sosiale scenen rundt samtidskunst er for tiden noe mange prøver å være en del av. Samlere investerer som aldri før de trygler til seg galleristenes yndlinger, og må love på tro og ære å ikke vanære de unge kunstnerne ved å selge dem videre[J1] <#_msocom_1> . Phaidons vitaminer lokker forøverig ikke direkte til investering. Den hyper ikke spesielt noen utvalgte kunstnere, og er heller ikke spektakulær eller sensasjonspreget, slik samtidskunstens sirkus gjerne kan virke for utenforstående. På den annen side vil det å være blant de utvalgte i disse bøkene selvfølgelig ha en positiv innvirkning på kunstnerens markedsverdi. Et aber ved å lage et oversiktsverk som tar for seg så mange unge kunstnere, er at man ennå ikke vet hvem av disse som kommer til å regnes som betydelige av ettertiden. Selv i dagens kunstmangfold, regner man ikke med at det står igjen mer enn 10-15
betydningsfulle kunstnere pr. generasjon. Det innebærer derfor en viss risiko å befatte seg med samtidskunst, men det er store penger å tjene på å satse riktig. Uavhengig av hvordan verkene deres blir sett på om 50 år, regnes kunstnerne Phaidon tar for seg i Vitamin P som spennende innenfor dagens kunstmiljø.

Etter modernismen og Clement Greenbergs frykt for å blande forskjellige kunstuttrykk, er dagens situasjon i Norge nesten motsatt. Kunstmedienes felt er radikalt utvidet, og grensene mellom tradisjonelle medier som maleri, tegning og skulptur flyter i stor grad over i hverandre. Dette så vi bla. i den store utstillingen Kyss frosken på Nasjonalmuseet.
Kunsthøyskolens nye faginndeling signaliserer det samme: i stedet for at studentene velger om de vil studere maleri, grafikk eller skulptur, innskrives de enkelt og greit ved fakultet for visuell kunst. Ved å oppheve de gamle linjene, skal det gjøres lettere for studentene å bevege seg fritt i forhold til kunstmediene. De kan velge å variere mellom ulike teknikker og uttrykksmåter ut fra hva som egner seg best i forhold til det enkelte kunstprosjektet. Hvorfor trenger vi da en bok om kun maleri, og ikke om kunst generelt?

Vitamin P starter med en introduksjonstekst av Barry
Schwabskys, som tar for seg maleriet som kunstmedium, og samtidsmaleriets sentrale plass i kunstverdenen. (…)