Redselens murer

Ved begynnelsen av dette århundret framheves toleranse, interkulturell dialog og utveksling mellom folkeslag mer enn noensinne. Likevel reiser det seg nye murer nesten overalt: i Bagdad, på Vestbredden, i Padova (Italia), i Botswana, og nylig i Cuincy (Frankrike) og i Usti nad Labem (Tsjekkia). Vi skal heller ikke glemme de virtuelle murene på nettet, der det kreves koder for å komme inn gjennom portaler. Muren beskytter mindre enn den atskiller. Det finnes alltid sprekker eller stadig mer sofistikerte våpen for å åpne den. Det forhindrer likevel ikke at murene flerdobles, som om det er opplagt at de er mer symbolsk uknuselige enn materielt sårbare.

Murene som tilhører det arkeologisk eldste festningsverket i den kinesiske muren oppført i løpet av det 3. og 4. århundret før vår tid og flere tusen kilometer lang er synlige på fotografier av jorden tatt fra månen. Historikerne er enige om at de fleste byer har vært utstyrt med festningsvoller og porter som var lukket og bevoktet om natten for å beskytte borgerne. Ordet «mur» kommer fra det latinske murus som betegner muren rundt en by, og må skilles fra voll (moene) og bygningsmur (paries). Først bestod de av plankegjerder, dette viser for eksempel de arkeologiske oppdagelsene av de første bosetningene i det som senere skulle bli Lutetia (Paris). Siden ble de bygd i stein og utstyrt med passasjer og tårn. Dette kan betraktes i den franske byen Carcassonne, der bymuren ble renovert og korrigert av den franske arkitekten Viollet-Le-Duc på midten av 1800-tallet. Våpenutviklingen i det 15. og 16. århundret gjorde at ingeniørene måtte skape nye defensive utforminger, der høydepunktet er den stjerneformede festningen som militæringeniøren Vauban foretrakk. (…)