Nord-Amerika

Redselens murer

frykten for den neste.

Posted on

Ved begynnelsen av dette århundret framheves toleranse,
interkulturell dialog og utveksling mellom folkeslag mer enn noensinne.
Likevel reiser det seg nye murer nesten overalt: i Bagdad, på Vestbredden, i
Padova (Italia), i Botswana, og nylig i Cuincy (Frankrike) og i Usti nad
Labem (Tsjekkia). Vi skal heller ikke glemme de virtuelle murene på nettet,
der det kreves koder for å komme inn gjennom portaler. Muren beskytter
mindre enn den atskiller. Det finnes alltid sprekker eller stadig mer
sofistikerte våpen for å åpne den. Det forhindrer likevel ikke at murene
flerdobles, som om det er opplagt at de er mer symbolsk uknuselige enn
materielt sårbare.


Murene som tilhører det arkeologisk eldste festningsverket i den
kinesiske muren oppført i løpet av det 3. og 4. århundret før vår tid og
flere tusen kilometer lang er synlige på fotografier av jorden tatt fra
månen. Historikerne er enige om at de fleste byer har vært utstyrt med
festningsvoller og porter som var lukket og bevoktet om natten for å
beskytte borgerne. Ordet «mur» kommer fra det latinske murus som
betegner muren rundt en by, og må skilles fra voll (moene) og
bygningsmur (paries). Først bestod de av plankegjerder, dette viser
for eksempel de arkeologiske oppdagelsene av de første bosetningene i det
som senere skulle bli Lutetia (Paris). Siden ble de bygd i stein og utstyrt
med passasjer og tårn. Dette kan betraktes i den franske byen Carcassonne,
der bymuren ble renovert og korrigert av den franske arkitekten
Viollet-Le-Duc på midten av 1800-tallet. Våpenutviklingen i det 15. og 16.
århundret gjorde at ingeniørene måtte skape nye defensive utforminger, der
høydepunktet er den stjerneformede festningen som militæringeniøren Vauban
foretrakk.

Den franske hærens overlegenhet tillot Louis XIV å bygge monumentale
byporter uten murer (Porte Saint-Martin og Porte Saint-Denis i Paris),
ettersom han ikke fryktet for hovedstadens sikkerhet. Murene som fulgte var
hovedsakelig tollmurer i de fleste byene. I Paris hadde «Muren for
alminnelige bønder» som ble lansert i 1784, først og fremst økonomiske
motiver. Denne bymuren var 24 kilometer lang og mer enn tre meter høy. Den
ble utstyrt med byporter (eller «barrierer») tegnet av arkitekten Ledoux
(for eksempel kuppelen ved Villette og tollstasjonen på Place Nation). En
oppmerksom samtidig observatør, Sébastien Mercier, skrev ned vittigheten om
forslaget som sirkulerte i befolkingen: «muren murer inn Paris og Paris
murrer». Dette var riktignok en tid da misnøyen steg og revolusjonen nærmet
seg.

Russernes inntog i den franske hovedstaden i 1814, på grunn av mangel på
effektive festningsverk, førte til at visse politikere fra og med 1818
krevde en forsvarsmur. Det var først i 1840 at en ny bymur på 39 kilometer
ble vedtatt, under påtrykk fra politikeren Adolphe Thiers som senere ble
president. Denne forhindret ikke et nytt nederlag mot prøysserne i 1870, og
ble kritisert av politikere som krevde at den måtte rives, noe som ikke ble
vedtatt før i 1919.

Selv uten festningsverk det eksisterer en ringvei som faktisk
etablerer en mur som gjør at man ikke kan gå mellom hovedstaden og
forstedene skilles det i Paris mellom byen innenfor murene
(intra-muros) og forstedene utenfor (ekstra-muros). På denne
måten snakker man om en ikke-eksisterende, usynlig mur som fortsatt
avgrenser byen.


Som et resultat av den storpolitiske reorganiseringen etter
andre verdenskrig og polariseringen av verdenen, oppstod Berlinmuren. Det
beseirede Tyskland ble delt i to, også Berlin. For å forhindre den
demografiske lekkasjen (mer enn 3,5 millioner tyskere forlot DDR mellom 1949
og 1960), ble en vanntett mur oppført 12. og 13. juni 1961. Den var 165
kilometer og overvåkningen av muren krevde en vaktstyrke på 14 000 voktere
og 6000 hunder. Dagen muren ble bygd erklærte Willy Brandt: «Die Mauer muss
weg!» («Muren må bort!»). Nesten tretti år senere, 11. november 1989, ble
den revet til folkets store glede og markerte framfor alt en ny
verdenspolitisk situasjon slutten på «østblokken». Murens «fall» har blitt
et symbol for et valg i kronologien til menneskets Historie. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver