Media

Sensasjon framfor sensitivitet

Shabana Rehman er oppgitt over mistenkeliggjøringen og
feilene i mediene både i Klassekampen og Aftenposten. Hun påpeker at
Aftenposten trykket en artikkel av Nina Witoszek hvor det hevdes at Rehman
var blitt truet i forbindelse med deres «berømte» debattmøte i Selskapet og
at hun var i eksil i New York noe som var galt. Aftenposten tok verken
kontakt med Rehman for å sjekke opplysningene, eller rettet disse
opplysningene elektronisk i A-tekst, etter anmodning etterpå. Redaktørene
profitterer på løgnen.

Posted on

Klassekampen vil definere hva jeg står for politisk og som
menneske, hvem jeg omgås, og om jeg er i godt selskap. Fordi noen av oss
«innvandrere» ikke mener det som sjefredaktør Bjørgulv Braanen synes at
innvandrerne bør mene, skal vi holde munn og ikke ha diskusjonsselskaper med
folk som Klassekampen er uenig med, sier Shabana Rehman til Le Monde
diplomatique.


Den frittalende stand-up komikeren og skribenten dannet i sommer en
diskusjonsgruppe sammen med Nina Witoszek og Hans Rustad. Hun ble uthengt i
avisen som medlem i et «lukket antiislamsk nettverk». Shabana Rehman har
klare synspunkter om Klassekampens engasjement i saken:

Venstresiden kjenner godt til demonene i den vestlige kulturen:
Rasismen og ondskapen finnes, men venstresiden har et dilemma: De er redd
for at rasismen skal øke og at den voldelige høyrefascismen får makt over
venstresiden hvis innvandrere krever sine rettigheter som mennesker. De
støtter kvinnefrigjøring blant innvandrerne, men med den betingelse at de
ikke forandrer seg. Et paradoks, kommenterer hun overfor Le Monde
diplomatique.

Venstresiden kaller folk som har frigjort seg fra kulturelle og
religiøse tradisjoner for «fornorsket» og mobber dem. Når ble universelle
menneskerettigheter en norsk oppfinnelse? Minoritetene må gjennom de samme
politiske frigjøringsprosessene som venstresiden selv har kjempet for. Også
i minoritetene er det flere måter å være mennesker på, og mangfoldet er
nødvendig for at likestillingen skal bli en realitet: Homofiles rettigheter,
kvinnenes rettigheter. Fri debatt med hvem man vil, også om vold i miljøet,
sier hun.

Shabana Rehman er oppgitt over mistenkeliggjøringen og feilene i
mediene. Selv om Klassekampen beklaget, gjentok andre aviser påstanden om at
gruppen var antiislamsk og andre ting som ikke var riktige. Hun befinner seg
for eksempel ikke i eksil i New York, slik avisene har hevdet, men har stor
glede av et kunstnerisk stipend der:

Aftenposten var klart sløve da de trykket en artikkel av Nina Witoszek
der hun hevder at også jeg var blitt truet i forbindelse med Selskapets møte
og at jeg var i eksil i New York. Dessuten at det trolig var muslimske
miljøer som sto bak et skyteepisode mot min søsters restaurant ett år
tidligere, noe som aldri var blitt påvist og som jeg aldri hadde sagt. Nina
må ha misforstått i kampens hete. Avisen tok ikke kontakt med meg for å
sjekke opplysningene. Jeg fikk svar fra debattredaktør Knut Olav Åmås: Det
er absolutt grunn til kritikk av kildebruk. Vi kommer til å følge opp saken.

Da Le monde diplomatique gjorde den 24.9. Shabana Rehman oppmerksom på
at rettelsene ikke var å finne i det elektroniske avisarkivet ATEKST, tok
hun kontakt med Åmås, som forsikret at feilene var blitt rettet «dagen
etter», slik han også gjorde tidligere overfor Le monde diplomatique. Da
Rehman undersøkte saken nærmere to dager senere, viste det eg at kun en av
tre feil var rettet. Etter at hun klaget ble de i to omganger skrevet inn
direkte i ATEKST, nesten en måned etter at feilene hadde stått i Signert
artikkelen og var blitt gjentatt av andre medier.


Shabana Rehman står oppreist når det blåser rundt henne. Hun
ville rydde opp: Hun skrev til Bjørgulv Braanen. Hadde et møte med NTB, som
innrømmet at journalistene generelt er dårlig forberedt på å dekke slike
saker. Hun skrev til Aftenposten og klaget på manglende kildesjekk. Hun
klaget til NRKs nettavis, der usannhetene ble gjentatt: Jeg ble forresten
klar over en interessant tendens. Både NRK og Klassekampen sendte unge,
uerfarne jenter til å skrive om oss. Artiklene ble senere manipulert på
desken eller av sjefredaktøren, sier hun til Le Monde diplomatique. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver