Drømmen om en komplett løsning

Den amerikanske administrasjon, i stor grad fulgt av regjeringene i europeiske land, setter tre viktige elementer i sentrum i sin visjon for en komplett løsning av konfliktene i Midtøsten: Fjerne Hamas fra Gaza-stripen og Vestbredden, og Hizbollah fra Libanon, ihvertfall deres militære avdelinger; stagge regimene i Iran og Syria, som hevdes å være motstandere av stabiliseringspolitikken deres i regionen; samt få til en generell utbredelse av demokratiet og rettsstaten i de arabiske landene i regionen, med amerikansk og europeisk støtte.

Skal kampen mot terrorismen i Midtøsten vinnes, er man her avhengig av å lykkes med denne politikken, som regjeringer, politiske partier og det sivile samfunn i de arabiske landene bør iverksette med full kraft. Man ville da også kunne finne en løsning på det palestinske problemet, for Israel, som da ville se seg trygg på landets framtid og fredelige plass i regionen, ville kunne gi avkall på noen territorier og dermed muliggjøre opprettelsen av en palestinsk stat.

Etter mange vestlige mediers og politiske partiers mening, har ikke aksjonene til USAs og Israels hærstyrker noe annet mål enn nettopp dette: Befri verden fra terrorismens svøpe og gjenetablere fred og demokrati. Kort presentert er dette den vestlige doktrinen om Midtøsten.


VISJONEN SOM HER skal legges fram, er en «avvikende» visjon som vil bli kalt urealistisk og farlig. Vi mener likevel at det er viktig å presentere den. Etter vår mening gjenspeiler den forhåpningene til et stort antall demokrater. Den henter i store trekk sin inspirasjon fra det internasjonale samfunns rettsoppfatning av konflikten mellom Israel og Palestina siden 1947. Den tar utgangspunkt i at man utfra alminnelig fornuft kan konstatere at volden som rammer både det libanesiske, syriske og palestinske folk, i stor grad er fruktene av Israels okkupasjon over flere tiår av territorier som tilhører disse tre landene. Samt den behandling befolkningene i de okkuperte sonene utsettes for i det daglige, og som er i klar uoverensstemmelse med de mest grunnleggende rettsprinsipper og menneskeretter:

1. I samsvar med intensjonene i FNs vedtak i den israelsk-palestinske konflikten lagt fram i 1948 og 1949, er landområdet som Palestina omfatter, fra Middelhavet til grensen til Jordan, et åpent og flerkommunitært samfunn – ingen religiøs gruppering har enerett til å dominere politisk eller kontrollere de væpnede styrker. Jerusalem er en åpen by styrt av et byråd som består av et likt antall jøder, kristne og muslimer.

2. I samsvar med erklæringen fra Den internasjonale domstolen i Den Haag i 2004 bør muren som Israel har bygd på Vestbredden for å stenge de opprinnelige beboerne av området inne, rives med det aller første, slik at palestinerne har full bevegelsesfrihet innenfor Vestbredden og reisefrihet mellom Vestbredden og Gaza-stripen. Bevegelser utenfor dette området, utenom innreise på staten Israels territorium, vil ikke lenger kontrolleres av staten Israel, men utelukkende av Den palestinske autoriteten, samt Egypts og Jordan grensepoliti ved landegrensene til disse statene. Israel skal omgående heve blokadene av luftrom, maritime farvann og landområder som de opprettholder mot den palestinske befolkningen.

3. Innbyggerne i de israelske koloniene som er opprettet i strid med bestemmelsene i Genève-konvensjonen vil få tillatelse til å bli boende etter at staten Israel har betalt erstatning til palestinerne hvis eiendommer er blitt konfiskert, idet man tar hensyn til et legalt rentenivå som settes likt markedsrenten for innskudd i dollar over et år i London Market.

4. I kraft av Resolusjon 194 vedtatt av FNs Generalforsamling 11. desember 1948, har palestinere og deres etterkommere som ble landsforvist eller måtte flykte fra den israelske hærs framrykning, først i 1948 og så i 1967, rett til å vende tilbake til hele det territoriet som historisk tilhørte Palestina, eller til å kreve erstatning fra staten Israel.

5. Den israelske hær skal i løpet av to uker evakuere sonene som den okkuperer på Vestbredden og i Gaza-stripen, og overlate dem til en internasjonal styrke som skal beskytte den palestinske befolkningen i de okkuperte områdene.

6. Etter en periode som skal vare i sju år, vil en folkeavstemning holdes i territoriene som har vært okkupert av Israel siden 1967, samt i Israel, for å avgjøre om de to folkenes borgere ønsker å leve i én føderal eller unitær stat, eller i to separate stater.

7. Det vil bli opprettet et erstatningsfond for den palestinske befolkningen i de okkuperte områdene, finansiert av G8-landene og de arabiske landene som er medlem av Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) i like store deler – som godtgjøring for okkupasjonen og undertrykkelsen de har vært utsatt for siste tiårene.

8. Uansett hvilken løsning som blir valgt, skal den israelsk-palestinske stat, eller de to statene, erklære sin nøytralitet i internasjonal sammenheng, og ikke ha relasjoner som omfatter militære eller politiske privilegier med stormaktene eller regionens mektige land.

9. Den syriske delen av Golan-høyden som har vært okkupert av Israel siden 1967, vil bli gitt tilbake til den syriske stat, og avmilitariserte sikkerhetssoner vil bli opprettet på begge sider av grensen. Israelske kolonister som bor i dette området vil innvilges tillatelse til å bli boende på samme betingelser som kolonistene på Vestbredden. Diplomatiske og økonomiske forbindelser mellom de to landene vil bli etablert straks sikkerhetssonene er opprettet og kolonistene har utbetalt rettmessig erstatning.

10. Etter at Shebaa-gårdene på libanesiske område, som ennå i dag er okkupert av Israel, er overdratt, skal staten Israel fjerne miner fra den sørlige delen av Libanon som den har okkupert i 22 år i klar overtredelse av Det libanesiske sikkerhetsrådets Resolusjon 425, og dermed hindret utplassering av FNs intervensjonsstyrker i Libanon (UNIFIL) helt fram til grensen mellom de to landene. Avmilitariserte sikkerhetssoner blir opprettet på begge sider av grensen og satt under FNs kontroll. Et erstatningsfond blir etablert for å kompensere Libanon for de gjentatte økonomiske tap staten Israel har påført landet siden 1968 ved å påberope seg gjengjeldelsesretten, en rett den har utnyttet til det ekstreme. Dette fondet vil bli finansiert av staten Israel, G8-landene og de arabiske landene som er medlem i OPEC, i like store deler, i det man tar hensyn til forsinkelsesrenter etter en modell som definert over.

11. Staten Israel skal uten videre utsettelser frigjøre alle palestinske fanger fra Vestbredden og Gaza-stripen, samt fra Libanon og Syria.

12. Palestinerne som blir israelske statsborgere skal nyte godt av de samme sivile og politiske rettigheter. Det israelske valgsystemet skal garantere dem rettmessig representasjon både i det israelske parlament og på lokalt plan, og også i landets politiske, militære og rettslige institusjoner.

Oversatt av M.B.