Skattefritak for kunstnere?

Burde personer med kunstneriske yrker ha skattefritak? Nylig har organisasjonen Elektronisk Forpost Norge (EFN), som betegner seg selv som «en elektronisk borgerrettsorganisasjon – som jobber for medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet», sendt et forslag til Kultur- og kirkedepartementet om at det burde bli mulig for personer med kunstneriske yrker i Norge å få nettopp dette.

For EFN er det naturlig å se forslaget om skattefritak som del av den moderne utviklingen av nye teknologier. For dem fører fildeling på internett og den enkle digitale kopieringen og distribusjonen av åndsverk til en ny utvikling av inntektskilder som ikke forutsetter opphavsrettigheter og inntekter fra eksemplarsalg, og at dette krever endringer i skattelovgivingen for å avspeile den nye situasjonen.

Irland har allerede tatt konsekvensen av dette i sin skattelovgiving med seksjon 195 i Taxes Consolidation Act fra 1997. Den sier at inntekt inntjent av kunstnere, forfattere, komponister og skulptører gjennom salg av kunstverk er unntatt fra skatt i Irland under visse omstendigheter. Hvis en skal kvalifisere til et slikt skattefritak, gis det kun på grunnlag av salg av enkeltstående åndsverk som kan betraktes som originale, kreative eller som generelt anses for å ha en høy kulturell eller kunstnerisk verdi. Det er kun profesjonelle utøvere, som lever av kunstnerisk virksomhet, som kan bli innvilget skattefritak. Skattefritaket blir ikke nødvendigvis innvilget i samme år som søknaden er sendt. Søkeren må være innstilt på å betale ordinær skatt i forkant for så å kunne få denne refundert hvis fritaket blir innvilget.
En minimums borgerlønn som kan økes etter hvor produktiv den enkelte er

EFN ønsker imidlertid å gå lenger enn hva den irske skatteloven gjør. De har fremmet et forslag om å inkludere flere grupper i et eventuelt norsk fritak, som for eksempel filmskapere. Det er også fremmet forslag om å sikre flere alternative betalingsordninger som kan erstatte inntekter fra opphavsrett og eksemplarsalg. Eksempelvis at skapere av åndsverk organiserer seg som et forsikringsselskap hvor tap og vinning kan deles på alle som bidrar. Eller gjennom frivillige personlige betalingsordninger som fungerer som donasjoner, sponsing fra bedrifter ved at de fungerer som en type meséner, opprettelse av flere stipendier, eller ordninger med forhåndbestilling fra kunder basert på forutgående avtaler. EFN foreslår også en minimums borgerlønn som kan økes etter hvor produktiv den enkelte er. Forslagene skal dermed til sammen muliggjøre at ikke-kommersiell fildeling blir lovlig.

– PLATESELSKAPER OG FILMSELSKAPER burde kaste seg på dette forslaget, gitt deres hyppige støtteutspill til artister, musikere og filmskapere i forhold til påståtte inntektstap på grunn av fildeling», sier lederen for EFN, Thomas Gramstad til Le Monde diplomatique. Han regner med at de som er mot at fildeling skal bli lovlig antagelig vil kjempe aktivt mot dem. EFN har i første rekke tenkt å ta forslaget om skattefritak videre til forfatternes, musikernes og kunstnernes organisasjoner.

Da Hilde Sjeggestad, juridisk konsulent for Norske Billedkunstnere (NBK), ble presentert for EFNs forslag og den irske lovbestemmelsen om skattefritak svarte hun følgende:

– Det høres ut som en stor utopi. Det er viktig å se dette i forhold til trygderettigheter og andre rettigheter. Det høres veldig rart ut i forhold til det norske systemet å skulle gjøre noe tilsvarende som det irske. Det at en kan få refundert inntekter fra enkeltverk, og at de blir evaluert av statens representanter, hvis de har kulturell verdi, det høres jo ikke særlig sympatisk ut. Jeg vil i hvert fall ikke være kjent ved slike systemer. Det er jo helt ukjent for oss.

Heller ikke administrerende direktør i TONO, Cato Strøm, var mild i sin dom overfor EFN:

– I mine øyne så er dette kun et utspill for å gjøre nedlasting av åndsverk gratis, og da blir begrunnelsen for skattefritaket helt håpløs i mine øyne. Jeg regner ikke med at det er noen omtanke eller bekymring for kunstnere bak denne pressemeldingen. Det er i hvert fall min personlige mening.

Asbjørn Schaathun, styreleder i Norsk komponistforening, mener derimot at han ikke finner en god begrunnelse for å innføre en endring i lovverket som muliggjør skattefritak:

– Jeg liker ikke at det vektlegges at kunstnerne er en utsatt gruppe, som om de er handikappete. For meg handler det om at personer i kunstneriske yrker har en nyttefunksjon. Vi skal forvalte en kulturtradisjon, og da gjelder det å skape arbeidsforhold som er rimelige. Det har noe med hvordan et samfunn ser på seg selv, og da synes jeg et skattefritak er en veldig interessant tilnærming. Schaatun henviser til at det for eksempel i Tyskland finnes en ordning som tillater fritak hvis en kan dokumentere at virksomheten ikke er av kommersiell art. Det legger til rette for at kunstnere og andre i kultursektoren havner i en egen skattegruppe. Men skattefritak som kompensasjon for at opphavsretten skal forsvinne er ikke riktig, mener han. Men om det skjer på andre vilkår sier han til Le Monde diplomatique:

– Alt som kan lette arbeidssituasjonen og levevilkårene til personer i kunstneriske yrker, er helt klart av det gode for oss. Det hele er egentlig dramatisk, vi har ikke noe valg, fordi det blitt amerikanske tilstander i norsk musikkbransje. De «halvprofesjonelle» utøverne er blitt en langt større gruppe enn før, og de skal også forsørges. Spørsmålet er om en ikke må belønne aktiviteten i seg selv, fordi dette for samfunnet på lang sikt er et gode i seg selv. Om vi ikke lager en slags skattelettelsesordning, må vi innføre en slags borgerlønn i stedet om 20-30 år. Det er viktig at det kommer en debatt om skattefritak nå.

Leder i Forfatterforeningen, Anne Oterholm, var av samme mening som de to forutgående:

– Prinsipielt mener jeg at kunstnere skal bidra til samfunnet på en normal måte. De blir også syke, og trenger også sykehus, de har unger som skal gå på skole – de trenger å betale skatt. Det er en feil holdning å se for seg at kunstnere skal ha fritak for det. Og da må kunstnere selvfølgelig ha inntekt gjennom sitt arbeid. Jeg tror nok mange kunstnere ville synes det er ubehagelig at en skulle finne ordninger for dem, slik at de ikke fikk betalt for det arbeidet de gjorde, mens alle andre fikk betalt. I Norge har det vært en tradisjon for å ha en kunstnerpolitikk. I forhold til forfattere har vi i Norge etablert stipendier og en innkjøpsordning som sørger for at bøkene distribueres på bibliotekene. Det er mye mer målrettet. For de fleste er det nesten viktigere å bli lest enn å skape fritak. Politikken som har vært i Norge fram til nå, har vært veldig god og sørget for at man har en sterk litteratur og at en del kunstnere også klarer seg økonomisk.

Men ifølge Oterholm kunne derimot forslaget om skattefritak være interessant å diskutere så lenge begrunnelsen for å innføre et slikt fritak var at kunstnere og andre var en utsatt gruppe, rent økonomisk:

– Jeg tror nok forslaget er noe flere ville sett nærmere på. Men hvis det egentlig er en oppheving av opphavsretten, tror jeg det blir veldig vanskelig. Da sørger man for at kunstnerne ikke kan ha noen inntekt. Det er bra å kunne tjene penger på den jobben du gjør. Men kunstnere lever virkelig helt annerledes enn andre mennesker i samfunnet – de har ujevn økonomi og deltar ikke i denne stadige velstandsøkningen. Det er vanskelig å arbeide som kunstner økonomisk i Norge. Vi ønsker oss selvfølgelig tiltak i forhold til det.
Generalsekretær i Norske Film & TV Produsenters Forening, Leif Holst Jensen, svarer følgende på EFNs forslag:

– Umiddelbart jobber vi ikke for individuelle skattefritak. Det bør være mulig å leve av å lage film og fjernsyn. Men vi ønsker gunstige ordninger for kultursektoren, og mener det er fornuftig å vurdere alternative muligheter til ren støtte over offentlige budsjetter.
- Det er imidlertid viktigere for oss å knytte skatteincentiver til prosjekter og firmaer, enn til enkeltpersoner. Vi tror det er viktig med tanke på å skape en levedyktig bransje. Privat og offentlig kapital kan skape sunn økonomi og gode arbeidsplasser, som i neste omgang gir skatteinntekter.

THOMAS GRAMSTAD HAR på sin side følgende kommentar til motstanden mot forslagene til EFN:

– EFN foreslår ikke å oppheve opphavsretten. Derimot foreslår EFN ordninger for å kunne liberalisere retten til eksemplarfremstilling -- en liberalisering som uansett vil tvinge seg fram på grunn av teknologisk og sosial utvikling. EFN er fortsatt for eneretten til kommersiell eksemplarfremstilling. Det er en stor avstand til det å avskaffe opphavsretten. – EFN mener ikke at fildeling må være gratis. Derimot ønsker vi at den skal være mest mulig fri – at folk flest har rett og frihet til å kopiere og dele kultur med hverandre som de vil, slik mennesker har gjort til alle tider. I mange sammenhenger kan det betales for denne friheten. EFN har skrevet om ulike måter dette kan gjøres på. Løsninger som diskuteres i andre land. Det er beklagelig at representanter for norske musiker- og forfatter-organisasjoner ikke orker å delta i denne diskusjonen. De begraver hodet i sanden. Da gjør man norske musikere og forfattere en stor bjørnetjeneste, og bidrar dessuten til å lage kunstige og unødvendige konflikter mellom skapere og brukere av åndsverk.

Kirke- og Kulturdepartementet avsto fra å kommentere EFNs forslag da Le Monde diplomatique kontaktet dem, siden de ikke hadde fått muligheten til å vurdere saken tilstrekkelig. Finansdepartementet avstod også fra å ha meninger om forslagene. Det framgikk imidlertid at deres avdeling for skattelovgiving skal opprette en egen komité i løpet av nyåret som skal vurdere merverdiavgiftsregelverket for kultursektoren. Et mulig fritak i denne sektoren fra indirekte skatt kan være mer aktuelt enn et fritak fra direkte skatt.

© norske Diplo