Hvem myrdet den elektriske bilen?

Av en eller annen merkelig grunn trakk likevel GM bilen tilbake fra markedet i California og satset i stedet på bensinslukende SUVs [sport- og nyttekjøretøy, red. anm.]. Det samme gjorde andre bilselskaper som Ford og Toyota, som også hadde utviklet liknende biler. Til og med de som hadde leaset el- bilene, mistet dem, og snart ble alle eksisterende eksemplarer sendt til vraking. Hvorfor?

Det er dette mysteriet regissøren Chris Paine forsøker å løse som en mordgåte i sin dokumentarfilm Who Killed The Electric Car? (2006). Tilnærmingsmåten han bruker, er en elimineringsliste. Han spør – hvem er skyldig – er det CARB, bilbatterier, forbrukere, bilprodusenter, oljebransjen, den føderale regjeringen eller hydrogenteknologi? Det viser seg at alle unntatt bilbatteriene må ta en del av skylden for el-bilens forsvinningsnummer. Og her kommer det fram flere oppsiktsvekkende opplysninger i løpet av Paines etterforskning. Vi får vite at delstaten California opphevet miljøkravene sine etter at de ble saksøkt av bilselskapene; at de fleste forbrukerne var dårlig informert om bilens eksistens; at GM med hensikt drev elendig markedsføring (som bare fremhevet bilens begrensninger for potensielle kunder); at GM bagatelliserte el-bilens popularitet. Dessuten ga Bush-administrasjonen skyhøye subsidier til SUVs, noe som medførte enorme skattelettelser for forbrukerne – den gir heller subsidier til utvikling av hydrogenbiler som ikke blir like effektive.
Mangelen på nytenking skjer mens oljeproduksjon verden over er i tilbakegang

Frykten for det ukjente ser ut til å ha drevet både republikanske politikere, bil- og oljebransjen til å forkaste en fullt brukbar el-bil, og heller satse på en allerede stagnert teknologi som i all vesentlighet ikke har forandret seg siden 70-tallet. De kan ikke se at el-bilen blir inntektsbringende på kort sikt, samtidig som de frykter at en hel industri rundt bil-vedlikehold og energitransport ville blitt gjort overflødig. Mangelen på nytenking skjer mens oljeproduksjon verden over er i tilbakegang, og global oppvarming truer hele verdens befolkning. Filmen byr i så måte på en serie overraskelser som etterlater en i dyp mistro. En kan spørre seg om hvorfor bilprodusenter feilinformerer om hvor langt deres teknologi er utviklet, om hvorfor publikum ikke vet at det produseres el-biler som har samme standard som oljedrevne biler. De er billigere i drift. Hvor lenge har dette foregått? En logisk konsekvens burde for eksempel ha vært at det burde ha vært solgt el-biler over hele kloden. Men det er ifølge filmen rimelig å anta at dette aktivt motarbeides av både myndigheter og bilprodusenter. En kan da bare gjette på hva som egentlig skjedde da Ford kjøpte opp selskapet som produserte Think-bilen, bare for så å legge ned produksjonen.

Dokumentarfilmen er jevnt over svært etterrettelig, vi får mulighet til å lytte til representanter fra begge sider for å finne ut hva som egentlig skjedde med el-bilen. Her kan en høre versjonen til Hollwood – kjendiser som er innbitte tilhengere av EV1, vanlige kjøpere av bilen, EV-aktivister, bilselgere, bilingeniører, representanter for bilbransjen, representanter for CARB og rådgivere for både Jimmy Carter og Ronald Reagan. En får også tilgang til opptak fra offentlige høringer om el-biler og oppsiktsvekkende utsagn fra personer som har sittet i styrerommene til bilselskapene. Spesielt lærerikt var uttalelser fra miljøteknologi-pioneeren Stanford Ovshinsky. Med sitt selskap ECD Ovonics har han i rundt 40 år utviklet miljøvennlig teknologi som har endret spillereglene i forhold til å løse grunnleggende samfunnsproblemer. Han har på eget initiativ funnet ut hvordan batterier kan drive e-bilen like lang distanse som konvensjonelle biler. Filmen gir også et kort innblikk i amerikansk energipolitikk siden oljekrisen på 70-tallet. Selv om den tjener som et viktig sideblikk, kunne denne delen av filmen med fordel ha blitt utdypet videre.

I forhold til fremtidig biltrafikk er imidlertid filmen ikke utelukkende pessimistisk. Til tross for overveldende motstand mot bruk av elektriske biler, mener overraskende nok de fleste aktivister og fagpersoner i filmen at det finnes løsninger på miljøproblemene – som for eksempel utvikling av hybridbiler. De ser på Bush-administrasjonens ødeleggende politikk som en forbigående fase og forventer at framtidige forbrukere ikke vil være gisler for en grådig industri, men heller vil velge den best tilgjengelige teknologien.

© norske Diplo

For ytterligere informasjon, se http://www.sonyclassics.com/whokilledtheelectriccar/

(…)