Film

Inn bak egne kulisser

MEDIA: På mange måter kan det være vanskeligere å tenke uavhengig og kritisk, å gå mot strømmen i dagens demokratiske Norge enn det var i Polen før 1989.

Posted on

Da jeg i sommer ble plukket ut til å være kritisk-undersøkende mediejournalist i norske Le Monde diplomatique, opplevde jeg det som et dobbelt privilegium. Jeg fikk en unik sjanse til å nærme meg kjernen av mitt eget yrke som journalist, og granske forholdet mellom sannhet og løgn – som har opptatt meg personlig siden ungdomsårene. Det var hovedmotivasjonen bak yrkesvalget for snart 27 år siden.

Jeg er født i Polen. Erfaringene fra Øst-Europa – fra livet underlagt kommunistisk sensur og undertrykkelse av den frie tanke og det frie uttrykk – har vært viktige i jobben som norsk journalist. Jeg husker en polsk redaktørvenn forhandle med Sensuren på telefon: «Ja vel. Så får vi fjerne det. Men kanskje De kan la oss beholde den andre setningen?»

Ukeavisen i Krakow var den eneste i landet som i 1980-årene torde avmerke sensurens inngrep, med parentes og henvisninger til Kontrollovens paragrafer. Det fikk pressen adgang til å gjøre fra juli 1981, etter påtrykk fra Solidaritet. Dog kun tre steder i hver artikkel. Leserne kom til redaksjonen og ba om å få se hele teksten. Så satt de der og leste.

I Norge fikk jeg tilbringe 22 viktige år som reporter, redigerer og kronikkredaktør i Aftenposten. Jeg var like mye opptatt av redaksjonens interne mekanismer for prioriteringer, åpenhet og kontroll, som av det samme i verdenen utenfor Akersgata/Postgirobygget. Jeg forlot avisen i fjor, for å kunne skrive fritt om selvvalgte emner og ut fra egne vinklinger.

Medienes samfunnsmakt er uomstridt, uansett om medieinstitusjonene fungerer som demokratiets vaktbikkje (det romantiske selvbildet av journalistikken), eller om de i stadig større grad fyller rollen som leverandør av hverdagsunderholdning og tidsfordriv. Mediene kan avsløre korrupsjon, skape og knuse politiske karrierer, lansere nye tanker, og velge hva nasjonen diskuterer over middagsbordet. Eller inngå et tilslørt samspill med staten og markedet, tjene politikkens interesser og tjene penger på reklame og annonser. Dessuten la andre tjene penger ved å dirigere strømmen av oppmerksomhet i konkrete retninger.

Det som ikke formidles, eksisterer knapt. Vi som er så heldige å kalle oss daglige observatører og anmeldere av virkeligheten, dvs. journalister, går gjerne rakryggete og stolte av våre jobber. Vi har den mest legitimerte samfunnsmakten. Vår misjon er i sannhetens tjeneste og med et tungt mandat fra selve demokratiet. Men vi har jobben så lenge eieren synes at sannheten vi leverer, tjener nok penger.

Det utøves mye makt i redaksjonene, bak kulissene så tykke og samtidig så tilsynelatende gjennomsiktige som få steder ellers i samfunnet. Under mitt første oppdrag i Fritt Ords tjeneste (dette er ikke store ord, men en opplysning om at institusjonen Fritt Ord ga Le Monde diplomatique pengestøtte til dette årsengasjementet) har jeg allerede møtt på en stor utfordring. Jeg var forberedt på det, men håpet at problemet ikke ville bli omfattende. De som jobber i mediene, i dette tilfelle NRK, snakker gjerne om arbeidsplassen sin og om kontroversielle journalistiske avgjørelser, men helst som anonyme kilder. De har ikke vanskelig for å bli utsatt for samme pågåenhet og undersøkelser som de utsetter andre for. Så lenge navnet ikke skal på trykk. Karrieren kan stå på spill.

Det synes å bekrefte inntrykket jeg har hatt lenge: På mange måter kan det være vanskeligere å tenke uavhengig og kritisk, å gå mot strømmen i dagens demokratiske Norge enn det var i Polen før 1989. Selv om vi risikerte åpen forfølgelse, hadde vi et forpliktende fellesskap av annerledestenkende. Her står maktkritikerne ofte alene.

© norske Diplo (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver