Debatt

Mellom ytringsfrihet og blasfemi

Viljen til å forby avvikende meninger, umoral og kjetteri strekker seg langt tilbake i historien. Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og forutsetning for demokratiet. Samtidig er straffeforfølgelse for blasfemi fortsatt en realitet i majoriteten av landene i verden. Etter 11. September har en rekke land vedtatt en svært vid definisjon av «terrorisme» som hindrer ytringsfriheten.

Posted on

I begynnelsen av det nye årtusenet har definisjonen og utøvelsen av ytringsfriheten på ny kommet i søkelyset. En rekke hendelser har satt ytringsfriheten på dagsorden: polemikken og volden etter publiseringen av Muhammedkarikaturene i Danmark; fengslingen av den britiske skribenten David Irving i Østerrike for «historiefornekting»1 og kontroversen rundt den franske loven som forbyr å så tvil om realitetene i folkemordet på armenerne.

Dette er ikke en ny debatt. Viljen til å forby avvikende meninger og alt som oppfattes som umoralsk, kjettersk eller krenkende har gjennomsyret hele den sosiale, religiøse og politiske historien. Debattene har dukket opp igjen som følge av revolusjonene innen kommunikasjonsmidler og de økte spenningene etter hendelsene 11. september 2001. Mulighetene for å spre informasjon, med sine kulturelle og politiske særegenheter, over så å si hele planeten, gjør disse budskapene og kontrollen over dem til et så viktig spill at voldsomme kamper utkjempes. Betyr dette at friheten må innskrenkes? (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver