Norsk utenriksjournalistikk

Ifølge utenriksredaktør Nils Morten Udgaard i Aftenposten er en rekke europeiske land underdekket i norske mediers utenriksdekning ? spesielt det sydlige Europa, Spania, Frankrike og Italia. NRKs nyhetsdirektør Gro Holm mener på sin side at man i dag finner en annen type utenriksjournalister når det gjelder synet på bistand, på hjelpeorganisasjoner og på den tredje verden. Journalister er i mindre grad forkjempere for den gode sak. Hun påpeker samtidig at det er en illusjon å tro at selv et medium som NRK kan sette alternative dagsordener over tid.

Norske utenriksredaksjoner retter et mer oppmerksomt blikk mot nord. Russland og nordområdene er i ferd med å innta en mer sentral plass på den journalistiske dagsordenen, ved siden av Midtøsten og USA, enn i de mer avslappede årene etter den kalde krig. Midt i alle tilpasninger til nye leser- og seermarkeder, tenker mediebedriftene, blant dem NRK, også på fagets innhold. NRK satser ressurser.

– Vi kommer til å fortsette med en korrespondent i Moskva, og sannsynligvis, noe som ikke er kjent ennå, plassere en korrespondent som nettopp har vært i Moskva, i Tromsø. Da får vi én i nord som kan holde øye med området ut fra sin korrespondenterfaring, og én i Moskva, sier nyhetsdirektør Gro Holm i NRK. Hun er selv tidligere Moskva-korrespondent og husker godt Sovjetunionens tid.

Forøvrig mener hun at NRK trenger flere journalister med økonomisk innsikt også i utenriksdekningen. Og bebuder at utenriksjournalistene, som er NRKs mest profilerte, i større grad skal publisere [brukes, eller publiseres?] på nettet. To nye årsverk er satt av til å hjelpe dem med det.

To tunge navn i norsk utenriksjournalistikk er på vei ut av yrket. Bjørn Hansen i NRKs Urix gir seg i slutten av juni som programleder etter fem år i stillingen. Hvem som blir hans etterfølger, er ennå ikke avgjort. I sitt siste år på Marienlyst vil han fortsette som kommentator og reporter. Og i mai går Aftenpostens utenriksredaktør i 12 år, Nils Morten Udgaard, av med pensjon. Begge har vært journalister i 50 år.

Le Monde diplomatique har i tillegg til Bjørn Hansen [se motsatt side, red.anm.] bedt Udgaard og NRKs Gro Holm om å reflektere over utenriksjournalistikkens vanskelige felt. I løpet av kort tid får den norske offentligheten to nye innflytelsesrike utenriksstemmer som vil prege prioriteringen av stoffet og velge områder som skal dekkes, i tillegg til sin daglige pliktøvelse i å være der det skjer. Norges ambisjon og innsats som internasjonal aktør, gjør at utenriksdekningen følges med argusøyne både av den hjemlige opinionen, myndighetene og utenlandske diplomater.


GRO HOLM I SPISSEN for nyhetsdivisjonen NYDI, er travelt opptatt med å omskape NRK til en multimedial bedrift. Det skjer omorganiseringer og omposisjoneringer. Nett-tilbudet utvikles. Man satser på en nyhetskanal og en barnekanal. Nye strukturer kommer på plass i september. Om det blir bra journalistikk av forandringene, som mange mener kom i gang i siste liten, mener NRK-ledelsen bør tas for gitt. Den store hodepinen er ressursfordelingen. Statskanalen fikk ikke innkreve ekstralisens for å finansiere nyhetskanalen, som dermed er blitt nettsatsningens konkurrent om felles penger.
«Har man ikke faglig integritet ved fylte 30, får man det aldri.»
Gro Holm

For utenriksredaksjonen er en del avklart. Ifølge Holm består Urix under samme navn, men ikke nødvendigvis i nøyaktig samme form som i dag. I en tid når alle medier satser på en mer ungdommelig journalistikk, er hun ikke engstelig for at den faglige integritet og kunnskapsrikdom som har kjennetegnet klassisk NRK-journalistikk, vil forvitre: – Det er sant at man må bruke mange år på å få kunnskaper om ett eller to verdensområder, men integritet er ikke noe man får med alderen. Vi har mange unge journalister med en faglig integritet det står respekt av. Har man det ikke ved fylte 30, får man det aldri, sier hun.

Aftenpostens Nils Morten Udgaard rapporterte fra London, Moskva og Berlin. Udgaard påpekte nylig i en kommentar at Norge burde være mer på vakt overfor utviklingen i Russland, også sikkerhetsmessig. Udgaard viste til president Putins oppsiktsvekkende ord om en ny kald krig rettet mot hans land. .Gro Holm er ikke helt enig:

– Det skulle bare mangle at ikke russerne er engstelige når man plasserer nye raketter i nærområdene, i Polen. Russerne har svelget og svelget. Hvis noe lignende hadde skjedd i Mexico eller i USAs bakgård et annet sted, hadde det vært helt andre toner. Jeg finner ikke talen Putin holdt i München det minste merkelig, ikke merkelig i det hele tatt, sier hun.

– Heller ikke ut fra det russiske regimets stadig mer autoritære trekk?

– Nei, det er en avsporing. Det går på substansen, hvordan man tolker russisk politikk.

NRK har ikke like mange sikkerhetspolitiske eksperter i dag som under den kalde krigen, da sikkerhetspolitikk også var en sentral del av utenrikspolitikken.

– På den tiden da Bjørn Hansen og jeg begynte i NRK, var utenriksjournalistikken delt i to tradisjoner, den ene var sikkerhetspolitikk, den andre var bistand og den tredje verden. Ofte var det slik at de som jobbet med de respektive, var veldig forskjellige som personer og tilhørte forskjellige politiske ståsted.

Selv begynte hun med interesse for Afrika:
– Det var også veldig sjeldent at noen som jobbet med sikkerhetspolitikk, befant seg utenfor aksen Høyre-Arbeiderpartiet. Det var en lojalitet i den retning. Det var nesten som en del av den sikkerpolitiske konsensus mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Nå eksisterer det ikke lenger, den kalde krigen ble avblåst, og det er ikke mange igjen av dem som var sentrale i dekningen av den. Nå finner du en annen type utenriksjournalister. Synet på bistand, på hjelpeorganisasjoner og på den tredje verden er også blitt noe endret. Journalister er i mindre grad forkjempere for den gode sak – eller for å bruke et annet utrykk, bistandspartisaner. De har en mer kritisk distanse til hjelpeorganisasjoner, sier Gro Holm.

Nils Morten Udgaard utdyper sine tanker om Russland ovenfor Le Monde diplomatique: – Hovedpoenget mitt er at Norge er såpass lite og Russland er såpass stort, at vi trenger en form for kompensasjon. Det har vi hatt gjennom NATO og USA. Men det spørs om det er nok, i en tid når NATO er noe annet enn det var før. NATO er ikke redd for Russland nå. NATO har andre bekymringer, bl.a. i Afghanistan. Den tiden man nistirret på Russland er forbi. Vi er litt alene med russerne, også fordi vi ikke er med i EU, og EU utformer jo politikk mot Russland.

– Kunne Norge spille en rolle som en brobygger innen EU?

– Ja, men Finland fungerer allerede som en slik brobygger, og finnene kan enda mer om Russland enn vi kan. Men vi ville hatt en politisk tyngde på vår side, blitt automatisk støttet av EU.

LE MONDE DIPLOMATIQUE har snakket med 4-5 personer som alltid følger med på utenriksnyheter og –kommentarer i pressen og fjernsynet. En politisk flyktning fra Iran påpeker: – Det er påfallende hvor nært NRKs utenriksjournalistikk ligger opptil den offisielle utenrikspolitikken.

Udgaard svarer bekreftende: – Det er ikke store forskjeller i utenrikspolitikken fra regjering til regjering. Jeg er enig i at både NRK og Aftenposten støtter den offisielle norske utenrikspolitikken. Norsk opinion støtter politikkens hovedlinjer.

– Norsk opinion eller norske redaktører?

– Norske redaktører. Men her er vel redaktørene på linje med opinionen, dvs flertallet av befolkningen, hvis man ser til meningsmålingene. Vi er for NATO, vi kritiserer Bush, men vi er interessert i Amerika og vi har et godt forhold til Europa.

– Men er det medienes oppgave å støtte den politiske konsensus? Eller snarere å rette søkelyset mot det som ikke fungerer, eller fungerer på en kritikkverdig måte?

– Ja, men vi gjør det også. Det er bare å være til stedet på de møtene der vi gjør det. Vi kritiserer der vi synes noe er kritikkverdig, men er grunnleggende enig i Norges utenrikspolitikk.

Aftenpostens utenriksredaktør mener at en rekke europeiske land er underdekket i norske medier. Det er det sydlige Europa, Spania, Frankrike og Italia. Delvis skyldes det sparing, delvis prioritering. I NRK har man satset på den tredje verden. Aftenposten har lagt vekt på de europeiske korrespondentene.

– Hva med dekningen av USA?

– USA er det viktigste landet i verden og det landet alle medier må dekke. Man kan ha veldig mange meninger om USA, med det er viktig at journalistene kan skille mellom en presidentperiode, handelspolitikk og USA som fenomen i verden.
– Klarer vi det?

– Nei, det klarer vi ikke. Når det er en president som gjør mange feil, som Bush har gjort, er det mange som retter pekefingeren mot USA og sier at dette er typisk amerikansk. Det kommer av at norsk politikk og norske mediefolk er mer venstreorientert enn gjennomsnittet i Europa. Man forstørrer problemene og forminsker de gode sidene, hevder Udgaard.

Gro Holm mener at det er veldig vanskelig å bevege seg langt utover den politiske dagsordenen i Norge når man dekker utenrikspolitikk:

– Du kan gjøre det, men jeg tror at å være en alternativ stemme for en institusjon som NRK i utenriksjournalistikken, er nesten umulig i lengden. Jeg synes det er riktig å delta, at vi også skal være premissleverandør og informere om det som er en del av den politiske dagsordenen i Norge. Være med på å sette dagsordenen, tøye den. Men å gjøre det helt uten at det finnes knagger i det politiske miljøet – når det gjelder temaer og geografiske områder – er veldig tungt og jeg tror ikke det går. Det er en illusjon å tro at selv et medium som NRK kan sette alternativer dagsordener over tid. Det går ikke.

© norske LMD
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Mellom ytringsfrihet og blasfemi

Default thumbnail
Neste sak

En sjenerende apolitisk film

Andre saker om Media

Frihandel med kanon

Den økonomiske liberalismens globale talerør er imot statlig innblanding, men ikke når

Moskvas myke makt

«Propagandakanalen» RT forsøker å ta opp kampen mot de store vestlige nyhetskanalene.

0 kr 0