Ødeleggelsen av Guernica

Ville ødeleggelsen av Guernica fortsatt vært i «menneskehetens hukommelse» hvis hendelsen ikke hadde inspirert Pablo Picasso til å lage sitt mesterverk for Verdensutstillingen i Paris i 1937 til minne om ofrene? Hendelsen ville utvilsomt blitt forbeholdt bøker, om enn av de dyktigste historikerne, og sakte men sikkert bli visket ut.

Hvorfor ville nasjonaliststyrkene ødelegge småbyen 35 kilometer fra Bilbao? På grunn av Baskerland. I etterkant av parlamentsvalgene i februar 1936, som Folkefronten (valgallianse på venstresiden) vant, fikk endelig baskerne politisk selvstendighet. Dessverre hadde den nye regjeringen så vidt tiltrådt da Franco startet sitt statskupp 17. og 18. juli i 1936. Ettersom baskerne ville at deres nyvunne status skulle bli respektert, måtte de regne med å havne i skuddlinjen hvis Francos styrker rykket fram.

I APRIL 1937 var den baskiske regjeringen, med unntak av Catalonia og en del av Aragón, den eneste i Nord-Spania som støttet republikken. Baskerland var en region rik på jernmalm, smelteverk og skipsverft. Opprørerne trengte disse ressursene. En av sjefene for opprøret, General Emilio Mola, som ledet Francos falangiststyrker i nord, hadde informert Franco om at han ville seire i løpet av tre uker. Til sin disposisjon hadde han 50 000 fotsoldater og et hundretalls fly. Han kunne dessuten regne med de italienske soldatene Benito Mussolini hadde sendt til Spania, og den tyske Condor-legionen som bestod av 6500 frivillige fordelt på panservogner og jager- og bombeflyskvadroner.
{{{Morgenen 26. april ble pilotene gitt i oppdrag å utslette Guernica og Durango med brannbomber. To dager tidligere hadde de to småbyene blitt omringet uten motstand}}}
General Mola ga et ultimatum til den baskiske regjeringen, der han sa han hadde besluttet «å få en rask avslutning på krigen i nord». Han la til: «Hvis dere ikke underkaster dere umiddelbart vil jeg legge hele Biscaya i ruiner og jeg vil begynne med krigsindustrien.» Han fikk ikke svar og satte handling bak ordene 31. mars. På ordre fra den tyske øverstkommanderende, oberstløytnant Wolfram von Richthofen, begynte de tunge Junker- og Heinkelbombeflyene i Condor-legionen med en systematisk bombing av landsbyene rundt Bilbao. Morgenen 26. april ble pilotene gitt i oppdrag å utslette Guernica og Durango med brannbomber. To dager tidligere hadde de to småbyene blitt omringet uten motstand. I hele mai ble samme strategi brukt. 19. juni 1937 falt Bilbao. De baskiske embetsmennene hadde ikke annet å gjøre enn å pakke bagasjen å dra mot nord til Pyreneene og landflyktighet.

27. APRIL I SALAMANCA, nasjonalistenes provisoriske hovedstad, publiserte kuppledelsen en pressemelding. Den ble raskt trykket i alle de internasjonale avisene som støttet anti-republikanerne. Pressmeldingen hevdet at beskyldningen mot nasjonalistenes bombefly kun var «bakvasking». Det var «de Røde» som var skyld i massakren, påstod nasjonalistene. At da republikanerne ble tvunget til å trekke seg tilbake, hadde de satt fyr på byen.

Når presidenten for den baskiske regjeringen, José Antonio Aguirre, hørte om disse beskyldningene ble han opprørt. Han påpekte ettertrykkelig at bombingen ble utført av «tyske bombefly i de spanske opprørernes tjeneste». Radio-Nacional angrep ham og kalte ham en løgner. Imidlertid ble hans anklager mot Hitlers soldater fjernet av programlederne. Lytterne hadde bare rett til å høre taperne protestere mot opprørsstyrkenes ærefulle seier: «Francos hær brenner ikke [byer], den erobrer lojalt med våpen. Det er de røde hordene som ødelegger, vel vitende om at Spania aldri vil bli deres.»

I den venstreradikale franske pressen, og generelt på venstresiden, ble nasjonaliststyrkenes ansvar for den «skammelige bombingen av sivile» utført av Condor-legionens fly, raskt en ubestridelig kjensgjerning. Senere kom det stadig flere bevis på at operasjonen ble ledet av Condor-legionen. Likevel klarte bevisene ikke å skjære gjennom falskmyntnernes tale. Et typisk eksempel var lederen for de franske høyreekstremistene, Charles Maurras. I den ytterliggående høyresidens avis Action Française 11. mai 1937 avviste han fortsatt «eventyret om de tyske flyene» som «skal ha sluppet tonnevis av bomber» som en «bolsjeviksk» manipulasjon for å skjule «de Rødes forbrytelser».

DENNE TYPEN FORFALSKNINGER vedvarte i Spania mer eller mindre fram til Francos død i 1975. Men den offisielle historieskrivningens talsmenn valgte mot slutten av 60-tallet en annen utvei for å frikjenne nasjonalistene og gjenopprette et sømmelig bilde av landet i Europa: De ga all skyld til Hitler, G...ring og sjefene i Condor-legionen.

Tjue år etter Nürnbergdomstolen var dette en enkel utvei. Den antidemokratiske spanske høyresidens lakeier ville ikke risikere å fordømme kuppet mot republikken eller falangistenes allianse med fasciststatene. Snarere tvert imot. De fortsatte fablene i en annen innpakning. De bestrebet seg på å minimere omfanget av bombingen av Guernica og reduserte antallet drepte til et par hundre.

Ifølge dem visste ikke falangistenes øverstekommando om angrepet Condor-legionen planla. Dessuten var ikke hensikten «terrorbombingen». Pilotene hadde som mål å bombe en våpenfabrikk i utkanten av byen, en bro over elva, men mislykkes med å treffe målene. Brannbombingen og likene var dermed et resultat av «feilbombing». Alle kommentarene om «martyrbyen» var kun ornamenter i en «myte».

Hvordan var det på tysk side? Befolkningen fikk ikke vite om Condor-legionens «heltedåd» før etter Francos seier i april 1939. En mengde publikasjoner lovpriste legionens gjerninger. Et av de mest suksessfulle verkene var skrevet av en forfatter som forut hadde glorifisert soldatene i første verdenskrig: Werner Beumelberg. I 1939 brukte han ti kapitler av Kampf um Spanien – Die Geschichte der Legion Condor på å beskrive alle hendelsene i den spanske borgerkrigen og evaluerte med presisjon Hitlers bidrag i falangistenes krig.

Likevel inneholdt ingen av disse bøkene «bragden» som ga Kondorlegionen et mørkt rykte over hele verden. Selv Beumelberg holdt seg til tesen som ble popularisert i V...lkischer Beobachter, Nazi-Tysklands offisielle talerør. Han insisterte på at Guernica hadde blitt «fullstendig utslettet av de Røde».
I motsetning til det som har blitt hevdet i en del år, innrømmet ikke Luftwaffes øverstkommanderende, Hermann G...ring, overfor Nürnbergdommerne at nazistene hadde skyld i tragedien. Han hevdet kun at han hadde gitt grønt lys for at Spania skulle fungere som treningsområde for det tyske flyvåpenet. Joseph Goebbels er på den andre siden heller ordknapp i sine Dagbøker. Propagandaministeren virker skuffet av de spanske nasjonalistenes påstander om egen uskyldighet. Han tror ikke Condor-legionen var innblandet og virker synlig berørt av å måtte dementere gjentatte ganger at han hadde noe med bombingen å gjøre.

MYSTERIET BLE IKKE løst før lenge etter 1945. Tidligere soldaters forsøk på å rettferdiggjøre sine handlinger avslørte hva som hadde skjedd. For eksempel uttalte piloten Wilfred von Oven, som levde i eksil i Argentina, i 1978 at han så på sine handlinger som «det mest lidenskapelige kapittelet i historien» han hadde opplevd. Åpningen av de tyske arkivene har gitt nye beviser. Samarbeidet mellom de tyske myndighetene og nasjonalistene er for veldokumentert til å gi et slør av sannhet til hypotesen om at falangistenes øverstkommanderende ikke visste om Condor-legionens angrepsplaner. Dagen etter Bilbao falt, 20. juni 1937, sendte Franco et telegram til Hitler for å takke ham «og det store tyske folket» for «tilliten».

Ofte fordømmes bombingen av Guernica med at ingen militære mål legitimerte det. Argumentet motsies av general Molas eksplisitte intensjoner. Bombingen avslørte naturen til barbariet som på den tiden truet hele Europa – en ekstrem vold, vilje til å utslette en motstander fysisk for enhver pris og faktaforfalskning.

I Guernica er mange involvert i arbeidet med å forhindre glemsel. Et Fredsmuseum åpnet i 2003. Men nok en gang må Pablo Picasso takkes. Takket være ham fikk betydningen av ordet «fascisme» en synlig form.