Med matolje på tanken

I april i år ble det i USA avholdt et bilkappløp som ble kalt «The Greaseball Challenge». Ruten var på 7200 km og strakk seg fra Washington D.C. til Costa Rica. Det var imidlertid ikke et billøp av det vanlige slaget: De deltakende bilene ble drevet på gratis resirkulert matfett fra fastfoodkjeder som McDonalds, Burger King og Hard Rock Café, og kjøretøyene som ble brukt var en skolebuss og fire eldre Mercedes Benz- biler. Bilene hadde dessuten fått installert et spesialfilter til oljen. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom miljøaktivister fra hele verden som ønsket å vise at det finnes gode og praktiske alternativer til fossilt brennstoff.

Den norske filmprodusenten Lars Løge, fra produksjonsselskapet Flimmer film i Bergen, var med og dokumenterte reisen som deltaker på det norske laget Team Zero – som forøvrig inkluderte hydrogenbilutvikler Bjørnar Kruse, spansktolk Ane Evenstad, regissør Vivi Mellegård og kameramann Anders Nygård. TV2 har sikret seg rettighetene til den kommende dokumentaren.

Lars Løges første politiske dokumentar var Praha 2000, som skildrer anti-globaliseringsbevegelsen som demonstrerte mot IMF og Verdensbanken i Praha for sju år siden. Dokumentaren ble vist på TV2. I samarbeid med regissører som Ana Myking, Turid Rogne, Hans Lukas Hansen og Christer Fasmer, har han senere vært produsent i en rekke filmprosjekter både innen reklame, musikkvideoer, dokumentar og fiksjon: Kortfilmen Love is the Law (2003), som Flimmer film fikk filmkritikerprisen for beste kortfilm for i Cannes i 2003, Fredsduer temmer ikkje tigre (2003), en dokumentar om Tamil-tigrene på Sri Lanka (2003), Med Flagget på brystet (2005), en dokumentar om bostedsløse fotballentusiaster i Skottland, som vant Gullruten i 2006, og Rom for Rus (2005), en dokumentar om sprøyterom i Oslo. Nå er Løge tilbake i Norge for å redigere sin siste dokumentarfilm om miljøbiler.

Løge forteller at Flimmer film er sosialt engasjerte, og at dette gjenspeiles i filmene. Det han synes er spesielt interessant med «Greaseball Challenge»–prosjektet er at det har en offensiv tilnærming. I stedet for kun å protestere mot eksisterende strukturer, viser den hvordan noe kan gjøres annerledes. «Prinsippet er vel først og fremst å vise at det gjelder å sette i gang med å teste og utforske andre energikilder enn fossilt brennstoff», sier Løge.

I en annen dokumentar om miljøbiler, Who Killed The Electric Car? (2006), av Chris Paine, tas det skarpt avstand til bruk av biobrensel som drivstoff, fordi det stjeler mye jordbruksareal som kunne blitt brukt til matproduksjon. Er du redd for at din dokumentar skal blir brukt som argument for miljøtiltak som virker mot sin hensikt?

– Nei. Generelt sett er debatten om alternativ drivstoff veldig innfløkt. Når det gjelder områder som maisproduksjon stemmer mye kritikken du nevner. Når det gjelder brensel som kommer fra fastfoodkjeder derimot, er det annerledes. Dette fettet blir jo ellers bare kastet i søpla. Det er det som er prinsippet bak med «The Greaseball Challenge». Ellers synes jeg det er interessant at McDonalds har avtaler om at andre kan få deres avfallsstoff. Vi hadde et samarbeid med Hard Rock Cafe. Ettersom de har en miljøvennlig profil på en internasjonal basis, var det viktig for dem å alliere seg med oss.

Hvordan vurderer du norsk politisk dokumentarfilm? Er den inne i en slags bølge?

– Politisk dokumentar er i ferd med å bli stadig viktigere over hele verden. Det dreier seg om en internasjonal trend vi også har plukket opp her i Norge. Særlig miljøproblemer har fått mye oppmerksomhet i løpet av de siste årene. Fremveksten av politisk dokumentarfilm har ellers mye å gjøre med 11. September. Dessuten er det ofte i besøkstall at vi ser utviklingen: Før 2001 var de mest populære dokumentarene enten dyreprogrammer eller historiske dokumentarer. Etter 2001 har det nesten kun vært politiske dokumentarer som har lykkes i å fange oppmerksomheten. Også før 2001 ble det laget mye politiske dokumentarfilm, men det var vanskelig å få lansert dem.

Som dokumentarfilmprodusent i Norge, hvilke vilkår er du underlagt? Finnes det tilstrekkelig med støtteordninger? Hva tenker du for eksempel om den siste filmmeldingen?

– Filmmeldingen er en flopp når det kommer til dokumentar. Dokumentar er en sjanger som har fått for lite midler i årevis. Det er en stressende ting å holde på med. Hvis man for eksempel vil lage et TV-show, tar man kontakt med én TV-kanal, som gir deg alle ressurser du trenger. Når det kommer til dokumentar derimot, får du noe tildelt fra TV-kanalen og noe fra Filmfondet, men i tillegg er det en stor del utgifter du må legge ut for selv.

Løge konkluderer med at dokumentarprosjekter i det store og det hele mottar for lite støtte fra alle instanser. Og at filmmeldingen ikke markerer noe skippertak for å hjelpe til i denne situasjonen: «Vi er stort sett enige om at en begynnelse for Filmfondet ville være å doble midlene til dokumentar i Norge. Dette ville på ingen måte være hårreisende, med tanke på at det er mange millioner flere seere, i inn- og utland, som ser norske dokumentarer enn norske spillefilmer.»

Noe annet som gjør det svært vanskelig for bransjen, er at norske TV-kanaler ofte har vanskelig for å fokusere på noe annet enn norske forhold, påpeker Løge: «Det er nesten umulig å bli engasjert for å lage en dokumentar om et tema i utlandet. Det er veldig trist at en ikke får muligheten til å fortelle den norske versjonen av utenlandske historier. For Norge er også en del av verden.»

Nettsiden til The Greaseball Challenge

http://www.greaseballrally.com/

Bloggen til Team Zero

http://www.zero.no/transport/bio/greaseball-challenge-2007

Produksjoner fra Flimmer Film

http://www.flimmerfilm.no/proj_no.htm

Nyttig informasjon om biler som drives av matolje

http://www.biodiesel.com

http://www.greasecar.com