/

Det indiske opprøret

16. september 1857 publiserte Karl Marx denne artikkelen om sepoy-opprøret i India i New York Daily Tribune.

Grusomheten de opprørske sepoyene har utført i India, er utvilsomt redselsfulle, avskyelige og uutsigelige – de er slik man bare forventer å se i opprørskriger, i kriger mellom folkegrupper, raser og framfor alt mellom religioner. De er kort fortalt handlinger det respektable England pleide å applaudere når de ble begått av vendéerne mot «de blå», av de spanske geriljaene mot de vantro franskmennene, av serberne mot sine tyske og ungarske naboer, av kroatene mot opprørerne i Wien, av Cavaignacs Garde mobile eller av Bonapartes desembrister mot det proletariske Frankrikes sønner og døtre.[ref]I Vendé-provinsen vest i Frankrike brukte rojalistene bønder til å skape en «mot-revolusjon», som ble knust av den «blå» republikanerhæren. De spanske geriljaene refererer til geriljakrigen 1808-1814 mot den franske okkupasjonen. Serbiske og kroatiske styrker var med på å bekjempe revolusjonen i Østerrike-Ungarn 1848-1849. Garde mobile ble opprettet av den franske regjeringen i 1848 for å slå ned på revolusjonære bevegelser. Enheten ble brukte til å slå ned arbeideropptøyene i Paris i juni 1848. General Cavaignac, dåværende krigsminister, ga personlig ordre om massakrene på arbeiderne. Desemberistene var et hemmelig bonapartistisk samfunn som ble grunnlagt i 1849. Det var med på Lous Bonapartes statskupp i 1851, som gjorde Bonaparte til keiser av Frankrike under navnet Napoleon III. De organiserte en massiv undertrykking av republikanere, og særlig deltakere i 1848-revolusjonen. (Overs. anm.)[/ref] Uansett hvor skjendig sepoyenes oppførsel er, så gjenspeiler den likevel bare i konsentrert form Englands egen framferd i India, ikke bare i den perioden da landets imperium i Østen ble grunnlagt, men også i løpet av de siste ti årene med veletablerte styre. For å beskrive dette regimet, er det nok å si at tortur har vært en organisk del av dets økonomiske politikk. Det finnes noe i menneskehetens historie som heter gjengjeldelse. Og en av den historiske gjengjeldelsens regler at dens våpen ikke smis av den undertrykte, men av undertrykkeren selv.

Det første slaget mot det franske monarkiet kom fra aristokratiet, ikke fra bøndene. Det indiske opprører begynner ikke med de indiske bøndene, som har blitt torturert, vanæret og kledd nakne av engelskmennene, men med sepoyene, som de har kledd opp, ernært, kjælt med, fetet opp og ødelagt. For å finne paralleller til sepoyenes grusomheter trenger vi ikke, som enkelte Londonaviser hevder, å gå tilbake til middelalderen. Vi trenger ikke en gang å se utover Englands samtidshistorie. Vi behøver bare å studere den første kinesiske krig [Den første opiumskrigen, 1839-1842], en hendelse som så å si fant sted i går. Der begikk de engelske soldater grusomheter for moro skyld. Iveren dere skyldtes verken religiøs fanatisme eller hat mot en hovmodig rase av erobrere, ei heller den ukuelige motstand til en heltmodig fiende. Voldtekt av kvinner, spidding av barn og brenning av hele landsbyer, var den gang kun vilter moro, som ikke ble nedtegnet av mandarinene, men av de britiske offiserene selv. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

NED – CIAs diskrete arvtaker

Default thumbnail
Neste sak

Vitalisme versus viktoriansk stillstand

Andre saker om Historie

Falskmyntnere

Når EU-parlamentet skriver historien i stedet for historikerne.

Frihandel med kanon

Den økonomiske liberalismens globale talerør er imot statlig innblanding, men ikke når

Keynes og fredens pris

Versaillestraktaten nevnes vanligvis for de påståtte konsekvensene, nemlig at fredsoppgjøret kvalte Tyskland

Myntenes makt

Vi lever i en kapitalistisk tidsalder, hvor stadig flere samfunnsområder blir fanget

0 kr 0