Republikansk fascisme?

«Kampen mot terror» har ført til alvorlige svekkelser av rettsvernet i USA og Vesten. Nye antiterrorlover etter 11. september gir dommere og politiske leder stadig større fullmakter. Er vi på vei mot en ny McCarthy-tid der de mektiges politikk får fritt spillerom i rettssalene? Line Halvorsens kritikerroste USA mot Al-Arian rettet søkelys mot politiseringen av den dømmende makt. Le Monde diplomatique har møtt Al-Arians advokat Petter Erlinder. I dette intervjuet advarer han mot fascistoide tendenser i de vestlige rettsstatene.

USA mot Al-Arian (2007) viser hvordan den amerikansk-palestinske professoren og aktivisten Sami Amin Al-Arian har blitt offer for kafka-aktig rettsprosesser, iscenesatt av amerikanske myndigheter angivelig for bekjempe terror. En av de som hjelper Al-Arian å slå tilbake er Peter Erlinder, professor ved William Mitchell College of Law og er koordinator for Al-Arians forsvarsadvokater. Foruten engasjementet for Al-Arian, er Erlinder dessuten leder for Forsvarsadvokatenes forening ved FNs internasjonale krigsforbrytertribunal for Rwanda. I denne sammenhengen er han også for tiden rådgiver for Beate Arnestads planlagte dokumentar om folkemordet i Rwanda. Tidligere har Erlinder vært leder for National Laywers Guild (NLG), en advokatforening som forsvarer borgerrettigheter. Under McCarthy-tiden ble NLG, som den eneste advokatforeningen, stemplet som «undergravende» fordi flere av dens medlemmer forsvarte personer anklaget for å sympatisere med Sovjetunionen. Erlinder har også sammen med Al-Arian arbeidet mot Clintons lover, som etter Oklahoma-bombingene i 1995 gjorde det lovlig å bruke hemmelige bevis. Han er også en sterk kritiker av The Patriot Act. Hvilke mulig samfunnsutvikling ser han for seg ut fra rettssaken mot Al-Arian?

 

– DU ER KOORDINATOR for teamet med advokater som forsvarer Al-Arian. Nå soner han på sitt andre år, i tillegg til at han tilbrakte tre år i varetekt under de innledende rettssakene. Amnesty International har erklært at dette er langt over normal behandling. Hva er sjansene for at han slipper ut av fengsel? Hvor lenge kan den amerikanske regjeringen rent hypotetisk holde ham fengslet?

– Etter juryen enstemmig frikjente ham på de mest alvorlige anklagepunktene, og 10 mot 2 frikjente ham på de gjenværende punktene, har aktoratet teknisk sett hatt muligheten til å prøve saken på nytt på de punktene juryen ikke ga en enstemmig dom. Men selv i en ekstraordinær sak er dette et alternativ som vanligvis ikke vil bli tatt i bruk, fordi juryen har vist at saken i sin helhet er svært svak. Men da denne saken ble underlagt «spesialbehandlingen» man gir terrorister, besluttet regjeringen å prøve den på nytt. Dette innebar minste ett nytt år i fengsel i påvente av ny rettssak og en teoretisk sjanse for å bli dømt. Sami kunne dermed risikere en livstidsdom, under «spesielle» soningsforhold myntet på terrorister. Men regjeringen – med statsadvokaten i Tampa i spissen – tilbød å deportere ham innen 30 dager, hvis han innrømmet å ha hjulpet sin svoger med å kjempe mot deportasjon og at han fortalte om den politiske tilhørigheten til en av sine kolleger, som han først ikke avslørte da han ble spurt. Ingen av disse handlingene kan betegnes som en forbrytelse, men Sami benektet ikke å ha utført dem. Dette ga rom for innrømmelse av straffeskyld, noe som bare ble gjort for å redde ansiktet til aktoratet. I stedet for å følge påstanden aktoratet la ned, utvidet dommeren i siste instans Samis dom med et år ved å henvise til forbrytelsene han ble frikjent for. På dette grunnlaget søkte jeg om gjenåpning av saken i Høyesterett, men de avviste å vurdere min anke.

– På samme tid forsøkte en annen statsadvokat å få Sami til å vitne foran en storjury. Dette skjedde i det østre distriktet i Virginia, nær Washington, der Pentagons hovedkvarter ligger. Mange terrormistenkte blir stilt for retten der, som Zacarias Moussaoui,1 fordi de har den mest militærvennlige befolkningen i USA. Sami nektet å vitne ettersom han hadde inngått en avtale med aktoratet i Tampa om å ikke vitne mot noen. Nå er han på nytt fengslet, anklaget for å ha vist forakt for retten, og for å nekte å vitne. Soningen for dette forholdet er separat fra hans kriminelle handling. Han må sitte fire ekstra måneder i fengsel for denne når hans fengsling for forakt for retten er ferdigsonet.

– Hvilken betydning har Al-Arian i amerikansk rettshistorie. Er vi vitne til en ny Sacco og Vanzetti-sak?2

– Clinton-administrasjonen begynte å legge fram forslag om spesielle «antiterrorlover» etter bombingen i Oklahoma City i 1995. Disse var i stor grad rettet mot «utenlandske» organisasjoner. Det skulle tas i bruk hemmelige bevis for å deportere ikke-borgere, selv om terroraksjonen i Oklahoma ble utført av amerikanske borgere. The Patriot Act videreutviklet dette systemet av «spesiallover», som kan gjelde for enhver med merkelappen «terrorist». Denne merkelappen har erstattet McCarthy-tidens «kommunist». Og definisjonen er så vid at den kan gjelde for enhver. Kampen for å gjeninnføre rettferdig rettergang og borgerrettigheter i USA kommer antakeligvis å bli langvarig. Det gjenstår å se om de beste aspektene ved det amerikanske systemet kan bli gjeninnført. Det kan ta en hel generasjon. I mellomtiden kan vi ikke utelukke framveksten av en republikansk fascisme.

 

– SOM DU NEVNER, kan det se ut som om krigen mot terror begynte lenge før 11. September. Både Clintons lover og The Patriot Act utvannet borgerrettighetene, både i USA og i den vestlige verden. Hva slags samfunn vi vil få hvis flere slike lover blir vedtatt?

– I løpet av de mer enn 200 årene den amerikanske republikken har eksistert, har lovens makt, rettferdig rettergang, borgerrettigheter og grunnleggende menneskerettigheter vært truet gjentatte ganger i perioder med en oppfatning at det fantes fiender som truet USA. Det begynte i 1790-årene, da Frankrike ble sett på som fienden. Under borgerkrigen i 1860-årene satte Abraham Lincoln Habeas Corpus [retten til å prøve sin sak for en domstol] til side. I ulike tidsperioder har fagforeningsledere blitt anklaget for å være «kriminelle syndikalister», «anarkister » eller «kommunister». Japanske borgere ble internert i forvaringsleire under andre verdenskrig. Også borgerrettighetsaktivister har til tider blitt sett på som fiender. Fram til nå har det amerikanske folket alltid forlangt at garantiene i den amerikanske grunnloven skal bli håndhevet, men det gjenstår å se om dette noen gang kommer til å skje. De siste lovene tillater ubegrenset avlytting av nærmest alle telefonsamtaler. Dette har blitt vedtatt med støtte fra Demokratene. Dette viser at de to politiske partiene må holdes i sjakk av et aktivt amerikansk folk. Demokrati og borgerrettigheter er alltid resultatet av krav fra grasrota, og ikke en gave fra dem som sitter med makten.

– Al-Arians sak er helt klart en brikke i den store krigen mot terror. I likhet med McCarthy-tidens rettssaker, er han i all hovedsak blitt tiltalt for sine politiske ytringer og politiske syn. Dermed må man stille spørsmålet om hvem og hva det femte grunnlovstillegget faktisk beskytter. Er hans sak, i likhet med hundrevis av andre i USA, resultat av et politisk farget rettsystem? Finnes det noen motvekt innad i systemet som forhindrer dette?

– I rettssaken forsøkte ikke Sami å gi noe vitnemål eller bevis i sitt eget forsvar. Advokatene hans forklarte juryen at ingen forbrytelse var blitt begått og at alt han sa var beskyttet av garantiene om ytringsfrihet i den amerikanske grunnloven. Frikjennelsen var et eksempel på at vanlige amerikanere i hvert fall har de beste instinktene. Til daværende statsadvokat John Ashcroft og hele den amerikanske regjeringen som anklaget Sami, sa vanlige amerikanske borgere «nei». Et av hovedproblemene er imidlertid at dommerstanden i USA ofte har altfor utvidede fullmakter til bruke skjønn overfor terrormistenkte. Det var dette som ødela for Sami.

Det finnes hundrevis av andre mindre kjente saker som ligner på Samis. Mange muslimer og folk med arabisk bakgrunn har blitt arrestert og truet med fengsel hvis de ikke vitner mot sine naboer – sannferdig eller ikke. De som samarbeider gis ofte statsborgerskap eller andre goder. Muslimer er som liberalere under McCarthy-tiden: enten tyster du på dine kolleger, eller så blir også du anklaget for å være kommunist eller terrorist.

– Hvilke kreftene har iverksatt denne forfølgelsen av den muslimske befolkningen? Er det de nykonservative, eller presser andre grupper på for å politisere det amerikanske rettsystemet, eksempelvis den israelske lobbyen?

– Man skal ikke avfeie påvirkningskraften til den israelske lobbyen. Dens konstruksjonen av en internasjonal «fiende» overgår, etter min mening, langt på vei Israels interesser. Ofte har politiske leder skapt frykt i folket, for å kreve mer makt, til og med ubegrenset makt. Dette var velkjent for Machiavelli og ble demonstrert i Tyskland med ildspåsettelsen av Riksdagen og den påståtte kommunisttrusselen. I en viss forstand trenger George Bush Jr. og hele det amerikanske militærindustrielle komplekset, som utgjør en svært stor del av den amerikanske økonomien, en fiende for å legitimere sin egen eksistens og ekspansjon. Den israelske lobbyen og det militærindustrielle komplekset – som Eisenhower advarte mot i 1961 – har sammenfallende interesser. Det er vanskelig å vite hvor den ene begynner og den andre slutter.

– Hvor effektiv er «krigen mot terror»? Rammer den de virkelige terroristene?

– «Krigen mot terror» er ikke en krig i det hele tatt. Terrorisme er ikke en fiende, det er bare en taktikk. Det er som med «krigen mot det onde». Den kan ikke vinnes, men tjener som en beleilig legitimering av kontinuerlig aggresjon, militæraksjoner og forringelsen av borgerrettighetene. De samlede anstrengelsene for å isolere kriminelle vil sannsynligvis bli svært effektive. Men politisk vold utføres også mot sivile av regjeringer – som i USA. Er ikke det også «terrorisme»? Jeg mener bakgrunnen for «krigen mot terror» stikker langt dypere – den er et krav om absolutt makt, uten lovmessige begrensninger. Hvis dette tillates som en legitim del av regjeringens aktiviteter, er det i seg selv et angrep på lovens makt, på lik linje med forkjøpskrig. Begge er forløpere til det stikk motsatte av republikkens demokrati. og de er mye nærmere den form for ubegrenset makt som forbindes med fascistregimer. USA er dessverre ikke immun mot dette. Det er på tide at det amerikanske folket og verdens befolkning krever at den økonomiske og militære makten i USA blir begrenset juridisk både hjemme og internasjonalt. Hvis ikke vil makten bli misbrukt.

© norske LMD