/

Nyliberal evangelisme

På 90-tallet var Uganda et forbilde for kampen mot aids i Afrika. Men trenden snudde samtidig som den angloamerikanske pinsebevegelsen bredte om seg. De siste årene har «korstog» og menigheter med selsomme navn avløst hverandre.

«Takket være Gud har kommet meg ut av fattigdommen og eier nå et privatfly,» roper den amerikanske fjernsynspredikanten Creflo Dollar til folkemengden på Kampala Stadion i juni 2007. Han legger til: «For å lykkes må man først av alt bli evangelisk. spare, legge framtidsplaner og lytte til Den hellige ånd.» Millionærens tusener av trofaste svarer øyeblikkelig: «Amen!» Showet hans med musikk og dans er en del av et «korstog mot fattigdommen», som blir annonsert med et stort oppbud av reklameplakater og capser med portrettet hans eller påskriften «I love Jesus» i filtbokstaver. Noen timer tidligere ble predikanten tatt i mot med pomp og prakt på flyplassen av pastor Robert Kayanga (se egen sak) og etikk- og integritetsminister James Nsaba Buturo. Han skal bruke oppholdet til å møte lokale pastorer, parlamentarikere, regjeringsmedlemmer og presidentfamilien. En forretningsmiddag blir holdt til ære for ham på Kampalas mest luksuriøse hotell.

Dollars mediereise er karakteristisk for den evangeliske kristendommens utvikling i Øst-Afrika. Denne åndelige strømningen, og særlig den mest synlige greinen (pinsebevegelsen), driver mellom «frigjort» økonomisk spekulasjon og politisk lobbyvirksomhet på bakgrunn av sosial fortvilelse. Bevegelsen som kalles «Vekkelsen» og hovedsakelig består av troende pinsevenner og karismatikere, har eksplodert de siste 20 årene. I folketellingen som ble gjennomført i Uganda i 2002 ble pinsevennene for første gang oppført som en egen kategori ved siden av den tradisjonelle protestantismen. Ifølge folketellingen utgjorde de 4,6 prosent av befolkningen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0