Religion

Lyset efter Gud

Vi har afskaffet Gud og dernæst sjælen, tilbage er kun verden. Med After God har Peter Sloterdijk skrevet en moderne historie om sjælens mutationer og mulige genkomst i en sekulariseret og artificiel maskinalder.

desember 2020

Guds koreanske krigere

Protestantismen er blitt Sør-Koreas største trossamfunn. Med teologisk og politisk inspirasjon fra USA er de fast bestemt på å innta politikken for å forberede seg på den endelige kampen mellom godt og ondt.

september 2020

Brasils mediereligiøse kompleks

I 1989 lurte brasilianske Edir Macedo menigheten sin til å gi ham penger til å kjøpe RecordTV. Gjennom tv-kanalen har han sikret seg en betydelig politisk innflytelse, som for to år siden bidro til at Jair Bolsonaro ble landets president.

september 2020

Saudi-Arabias andre olje

Koronapandemien har tvunget Saudi-Arabia til å avlyse årets pilegrimsferd til Mekka, og med det inntekter på opptil tjue milliarder dollar. Men det stanser ikke kongedømmets planer om å gjøre sin nest største inntektskilde enda større, på bekostning av liv, helse og historie.

Katolsk reformvegring

Mange progressive katolikker hadde store forventninger til Frans etter valget i 2013, men nå stuper populariteten hans. Tross fagre løfter om store reformer av en skandaleridd kirke, er det lite som tyder på at Frans er løsningen på kirkens mange problemer.

oktober 2019

Lukrativ åndsbusiness

Hva har biodynamisk jordbruk, en alternativ pedagogikk, et stort kosmetikkfirma og «etisk finans» til felles? De er alle knyttet til antroposofien, en åndelig bevegelse med politiske forbindelser helt opp til den franske regjeringen.

Amma og klemmeriket

Hedret av FN, invitert av paven, hyllet av medier verden over. Den indiske guruen Amma tiltrekker seg store folkemengder, inspirerer kunstnere og omgås verdensledere – alt på grunn av sine masseklemmer.

november 2016

Oppdagelsen av polyteismene

Religionshistorien presenterer ofte monoteismen som en endelig etappe i trossystemenes utvikling. Selv om monoteismen har ekspandert stort, har ikke polyteismen forsvunnet fra vår forestillingsverden. Snarere tvert imot.

januar 2011

Myten om den islamske trussel

Frykten for «multikulturalisme» brer om seg i Europa. Bakenfor det stadig tilbakevendende temaet om «islamsk terrorisme» som har erstattet «den røde fare», hviler debatten i Europa på en irrasjonell frykt for et ekspansivt islam med et militant prosjekt, en frykt for at islam vil overta Europa gjennom streng tro og høye fødselstall.

Jødisk lobbykonkurranse

Barack Obamas forsøk på å få i gang fredsprosessen i Palestina og Israel har blitt midlertidig stoppet av at den israelske høyreregjeringen nekter å stoppe utbyggingen av bosetninger på Vestbredden. Utsiktene ser ikke gode ut for Obama, men han kan få uventet hjelp fra den jødiske lobbyen i USA. De konservative «haukelobbyene» har nemlig fått konkurranse fra J Street.

desember 2009

Opus Deis nye medierevolusjon

Den katolske organisasjonen Opus Dei hadde lenge rykte for å være en sekt av mørkemenn. Medlemmene hadde taushetsplikt, og koblingen til geistlige og verdslige maktsentre virket skumle. Men det var før organisasjonen endret mediestrategi. Endringen var så virkningsfull at de selv klarte å vende de verste framstillingene i bøker som Da Vinci-koden til sin fordel. Men hva er kjernen i organisasjonen, bak det nye mediebildet?

Nyliberal evangelisme

På 90-tallet var Uganda et forbilde for kampen mot aids i Afrika. Men trenden snudde samtidig som den angloamerikanske pinsebevegelsen bredte om seg. De siste årene har «korstog» og menigheter med selsomme navn avløst hverandre.

januar 2008

Blod og intriger på Sicilia

Tariq Alis En sultan i Palermo er første del i et ambisiøst verk om islams historie, men også en fantastisk eventyrroman i røverdrakt med forførende dufter fra Tusen og en natt. Den er spekket med pikante kjærlighetshistorier, kjærlighetshemmeligheter, politisk renkespill og et vell av burleske scener.

august 2007

Det katolske ritualet

Har Benedikt XVI gravd opp stridsøksen i kampen om ritualene innen Den katolske kirke? Han vedtok å gjeninnføre den gamle liturgien. Paven garanterer Den katolske kirkes samhold–det inngår dermed i hans funksjon å føre bortkomne får tilbake i folden. Etter Benedikt XVIs oppfatning kunne ikke messe forrettet på latin være noe grunnlag til splid. Det interreligiøse toppmøtet for fred ble fordømt av tradisjonens vaktbikkjer, som bruker tradisjonen som sitt viktigste våpen i kampen mot sekularisering.

februar 2007

Barelwi-, deobandi-, og tablighmuslimer?

Storbritannia har 2,5 millioner muslimer, omtrent 3 prosent av befolkningen. Noen bosatte seg som sjømenn fra og med det 18. århundret, men den store innvandringen startet på slutten av 50-tallet. To tredjedeler av muslimene har asiatisk opprinnelse – indere, pakistanere (660 000, flesteparten kommer fra rurale strøk) og bangladeshere. Den siste tredjedelen består av irakere, nigerianere, iranere, algeriere, somaliere, bosniere og kosovoalbanere. Den største ansamlingen av muslimer bor i London-regionen, omtrent 750 000 personer. De lever i blandede bydeler og snakker mer enn femti språk. I tillegg til dette etniske mangfoldet finnes et mangfold av religiøse retninger, selv om det store flertallet er sunnimuslimer. To sunnimuslimske grupper dominerer landskapet. Barelwi er den største gruppen og inkluderer flesteparten av pakistanerne. Gruppen er den minst organiserte og mest splittede. De danner en allianse med sufi-grupper og har tatt navnet fra en skriftlærd muslim fra den indiske byen Bareilly. De representeres framfor alt av Forumet for britiske muslimer. Den andre gruppen er deobandi som er oppkalt etter et seminar i den indiske byen Deoband nordøst for Dehli. Gruppen er mindre, men har mer innflytelse enn barelwi. Deobandimuslimene er strengt religiøse og sosialt konservative. Deres moskeer og seminarer utdanner flesteparten av imamene som er født i Storbritannia. Noen undergrener på det indiske subkontinentet har knyttet seg til internasjonal jihad. De støttes vanligvis av Storbritannias muslimske råd. I tillegg finnes den en stor forkynnerorganisasjon, Jamaat al-Tabligh, som har sitt europeiske hovedkvarter i Dewsbury i Yorkshire. Organisasjonen er apolitisk, men dens svake strukturer gjør visse medlemmer sårbare for infiltrasjon av Al-Qaida. Bevegelsen organiserer muslimer, særlig deobandimuslimer, som forkynner i kortere eller lengre perioder. DET ER TIL TIDER vanskelig å orientere seg i de forskjellige strømningene og politiske organisasjonene. De sunnisalafistiske strømningene forkynner ofte en tilbakevending til røttene, til profeten Muhammed. De har særlig innflytelse på imamene som er utdannet ved Universitetet i Medina. Deres ideologi og styrke er diffus og de bidrar til «gjen-islameringen» («born-again»). Salafismen er en nokså vag bevegelse med tre retninger: reformistene, tradisjonalistene og jihadistene. Jihadistenes forankring i Storbritannia har gjort landet til et tilfluktssted for Al-Qaida-krigere som har blitt jaget fra Afghanistan. Wahhabismen og salafismen sammenblandes ofte.1 De to termene blir feilaktig brukt om hverandre. Salafistene er konservative og anvender ijtihad (anstrengelse for å reflektere over og fortolke tekster), men tror på vitenskap og teknologi. De er sosialt engasjerte og vil islamisere samfunnet. Blant de politiske organisasjonene finner vi Jamaat Islami som ble grunnlagt av Sayyid Maududi i 1941 i Lahore. Organisasjonen er representert i Storbritannia gjennom Islamsk stiftelse og Den islamske misjonen i Storbritannia, som gir den en politisk og intellektuell tyngde. I de ikke-asiatiske befolkningsgruppene har Det muslimske brorskapet en viss innflytelse. Denne organisasjonen ble grunnlagt av Hassan al-Banna i Egypt i 1928 og har en nokså beskjeden oppslutning, hovedsakelig blant arabere. Den blir ofte oppfattet som «lillebroren» til Jamaat Islami, som den skilte seg fra i 1997 med opprettelsen av Muslim Association of Britain (MAB). Med sin deltakelse i kampen mot krigen i Irak i Stop The War Coalition, økte organisasjonen sin innflytelse blant unge briter med asiatisk opprinnelse. Hizb ut-Tahrir Britain (HT) sier i sin påkostede presentasjonsbrosjyre at organisasjonen «ble opprettet i 1953 og er et ikke-voldelig islamsk politisk parti.» Som følge av at HT siden slutten av 2005 har blitt truet med forbud, har organisasjonen moderert sine

januar 2007

Rene terroristfabrikker?

President Musharraf var nylig på besøk i Norge. Ifølge enkelte gjør Musharraf bare alt Vesten ønsker, og bryr seg ikke om folket i Pakistan. Men hva med de religiøse skolene i landet, såkalte Madrasaer? I Pakistan er det bare 42 prosent som kan lese og skrive. Nesten-kollapsen i det offentlige skolesystemet betyr at mange av landets fattigste har ikke noe annet valg enn å sende barna til en religiøse skole. Men den tolerante, sufi-inspirerte varianten av islam har gått av moten. Den religiøse skolen Haqqania er eksempelvis blitt anklaget for å ha inspirert til Taliban-regimets brutale, ultrakonservative praktisering av islamsk lov. Le Monde diplomatique besøkte den. Er mange av disse skolene–der koranundervisning gis med en klart politisk orientering–bastioner for religiøs, intellektuell og noen ganger militær motstand mot Pax Americana?

Det muslimske brorskaps nye æra

På slutten av 70-tallet hadde Det muslimske brorskapet blitt den største religiøse bevegelsen i Egypt. Men det islamske landskapet er kraftig forandret siden den gang. I dag har de valgt å holde sitt utopiske prosjekt om en islamsk stat i bakgrunnen.

september 2005

Religiøs konservatisme og autoritær politikk

Millioner av sørgende mennesker fulgte begravelsen til pave Johannes Paul II. Dette har delvis sammenheng med enorm mediedekning av hans lange dødsleie. Samtidig kritiseres han for å ha ført Den katolske kirke inn i en krise. Pavens gjentatte fordømmelse av liberaliseringen av seksualmoralen er symptomatisk for hans mistro til et samfunn basert på frie valg og individuell selvbestemmelse. Paven forlater Kirken omtrent slik den var da han overtok den i 1978.

mai 2005

Evangelister splitter urfolk

Den katolske kirken i Latin-Amerika er i ferd med å miste sin dominerende rolle. Samtidig vokser det frem evangeliske bevegelser og pinsemenigheter som står sterkt i urbefolkningen. I Ecuador er den evangeliske urfolksbevegelsen FEINE blitt en viktig politisk kraft.

april 2005