Protestantismen er blitt Sør-Koreas største trossamfunn. Med teologisk og politisk inspirasjon fra USA er de fast bestemt på å innta politikken for å forberede seg på den endelige kampen mellom godt og ondt.
Evangelikale kristne har bidratt til å få både Jair Bolsonaro og Donald Trump valgt. Vekkelsesbevegelsen er blitt ubønnhørlig politisk.
I 1989 lurte brasilianske Edir Macedo menigheten sin til å gi ham penger til å kjøpe RecordTV. Gjennom tv-kanalen har han sikret seg en betydelig politisk innflytelse, som for to år siden bidro til at Jair Bolsonaro ble landets president.
Siden 1980-tallet har nypinsebevegelsen i Nigeria fått stadig større innflytelse i samfunnsliv og politikk, til tross for at halvparten av befolkningen er muslimer.
Koronapandemien har tvunget Saudi-Arabia til å avlyse årets pilegrimsferd til Mekka, og med det inntekter på opptil tjue milliarder dollar. Men det stanser ikke kongedømmets planer om å gjøre sin nest største inntektskilde enda større, på bekostning av liv, helse og historie.
Mange progressive katolikker hadde store forventninger til Frans etter valget i 2013, men nå stuper populariteten hans. Tross fagre løfter om store reformer av en skandaleridd kirke, er det lite som tyder på at Frans er løsningen på kirkens mange problemer.
Hva har biodynamisk jordbruk, en alternativ pedagogikk, et stort kosmetikkfirma og «etisk finans» til felles? De er alle knyttet til antroposofien, en åndelig bevegelse med politiske forbindelser helt opp til den franske regjeringen.
Hedret av FN, invitert av paven, hyllet av medier verden over. Den indiske guruen Amma tiltrekker seg store folkemengder, inspirerer kunstnere og omgås verdensledere – alt på grunn av sine masseklemmer.
Religionshistorien presenterer ofte monoteismen som en endelig etappe i trossystemenes utvikling. Selv om monoteismen har ekspandert stort, har ikke polyteismen forsvunnet fra vår forestillingsverden. Snarere tvert imot.
Frykten for «multikulturalisme» brer om seg i Europa. Bakenfor det stadig tilbakevendende temaet om «islamsk terrorisme» som har erstattet «den røde fare», hviler debatten i Europa på en irrasjonell frykt for et ekspansivt islam med et militant prosjekt, en frykt for at islam vil overta Europa gjennom streng tro og høye fødselstall.
Den katolske organisasjonen Opus Dei hadde lenge rykte for å være en sekt av mørkemenn. Medlemmene hadde taushetsplikt, og koblingen til geistlige og verdslige maktsentre virket skumle. Men det var før organisasjonen endret mediestrategi. Endringen var så virkningsfull at de selv klarte å vende de verste framstillingene i bøker som Da Vinci-koden til sin fordel. Men hva er kjernen i organisasjonen, bak det nye mediebildet?
På 90-tallet var Uganda et forbilde for kampen mot aids i Afrika. Men trenden snudde samtidig som den angloamerikanske pinsebevegelsen bredte om seg. De siste årene har «korstog» og menigheter med selsomme navn avløst hverandre.
Vatikanet ble rike på krigen. De bisto nazistene med å få 90 000 nazister ut av Tyskland. Opus Deis plan om en ny verdensorden er i dag nærmere målet.