Fanget i de andres drøm

Hvorfor engasjerer vestlige borgere seg så sterkt for tibetanerne? Dreier det seg kun om å støtte et nobelt folkeslag som kjemper mot et brutalt og undertrykkende regime? Eller er dette snarere en ønsketenkning for det vestlige forbrukersubjektet?

mai 2008

Reportasjene i alle mediene påtvinger oss et visst bilde, som er som følgende: Folkerepublikken Kina, som i 1950 på ulovlig vis okkuperte Tibet, har i flere tiår ikke bare brutalt og systematisk ødelagt den tibetanske religionen, men også utslettet tibetanernes identitet som et fritt folk. Nylig ble det tibetanske folkets protester mot den kinesiske okkupasjonen slått ned med rå politi- og militærmakt. Siden Kina skal arrangere Sommer-OL 2008, er det oppgaven til alle oss som elsker demokrati og frihet å presse Kina til å gi tilbake landet de stjal fra tibetanerne – et land med et så elendig menneskerettighetsrulleblad må ikke få lov til å renvaske sitt image med de edle Lekene. Hva vil regjeringene våre gjøre? Vil de – som vanlig – gi etter for økonomisk pragmatisme, eller vil de ha mot nok til å sette våre høyeste etiske og politiske verdier foran kortsiktige økonomiske interesser?

Tibet var ikke noe Shangri-La før 1950, men en ubarmhjertig føydalstat med massiv fattigdom
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal