… blir komikere som Bill Maher konger av selvsagtheter. Gitt omstendighetene, fortoner disse selvfølgelighetene seg som glitrende innsikter.
På begynnelsen av 1980-tallet ble det hevdet at «de store fortellingene» som ga historien en mening og retning, var en illusjon. Mens én stor fortelling aldri har forsvunnet, er andre
på vei tilbake i overraskende former.
Den dominerende ideologien bygger på så allment aksepterte ideer at de ender med å miste alt perspektiv. For eksempel ’mobilitet’, et ord som ved nærmere ettersyn mister all mening.
Sparepolitikken i EU er ikke «for radikal» som enkelte venstrekritikere hevder, snarere tvert imot, den er for overfladisk. Den er et forsøk på å unngå krisens faktiske røtter.
Reform eller revolusjon. I sin nye bok Krise til Opstand gir Mikkel Bolt en interessant analyse av finanskrisen og dagens kapitalistiske system. Men det er vanskelig å se hvordan Europas tapte generasjon skal få framstidstroen tilbake med Bolts vage appell om en verdensomspennende revolusjon.
Det er ikke de store kreative geniene som nå hjelper vanlige late folk, det er vanlige skattebetalere som hjelper de mislykkede «kreative geniene».
Danske Center for Vild Analyse har startet et nytt forlag for samtidsanalyse. Først ut er Ideologi er noget bras, en vill analyse av dagens postideologiske Danmark.
Ville den palestinske motstandskampen vært mindre hvis Vestbredden var okkupert av buddhister? Ideen om sammenstøt mellom religioner har blitt standardanalysen av internasjonale og regionale konflikter. Sammensatte politiske landskap blir redusert til religiøse verdier.
De siste årene har miljøtenkningen endret synet på morskap. Men bakenfor kritikk av overmedisinering og industrilobbyene, kan man til tider skimte ideen om et spesielt bånd mellom kvinner og naturen. I USA har debatten rast i tjue år.
Respekt for identitet og kultur, mistro mot progressiv tenkning, kritikk av rasjonalisme og universalitet. Dette er noen av kjennetegnene til en politisk strømning i samtiden. Strømningen oppsto på 1700-tallet som en reaksjon på ideen om det autonome individet, demokratiets hovedprinsipp.
I februar malte fem palestinske, israelske og internasjonale aktivister seg blå for å ligne på na’vi-folket i James Camerons Avatar og marsjerte gjennom den okkuperte landsbyen Bil’in. Den israelske hæren brukte tåregass og lydbomber mot de blåfargede demonstrantene, som kombinerte tradisjonelle klesdrakter med blå haler og spisse ører. Videobildene av hendelsen ble klippet sammen med
Ingenting er som en god krise for å stimulere forbruket. Trykkmedier verden over overgår hverandre i tips om hvordan du kan være miljøvennlig og shoppe mer.
Hva er de psykologiske og sosiale forutsetningene for folkemord? Tilfellet med poeten og psykiateren Radovan Karadzic viser oss at århundrer gamle poetiske drømmer er langt mer sentrale enn overflatisk etnisk identitet.
Hvorfor engasjerer vestlige borgere seg så sterkt for tibetanerne? Dreier det seg kun om å støtte et nobelt folkeslag som kjemper mot et brutalt og undertrykkende regime? Eller er dette snarere en ønsketenkning for det vestlige forbrukersubjektet?
Den kinesiske statsadministrasjonen forbyr buddhistiske munker å reinkarneres uten statlig tillatelse. Men religionens politiske dimensjon er ikke mer problematisk for Kina enn for Vesten. Og kineserne har lært seg de vestlige triksene. De er nå i ferd med å forvandle Lhasa til en kinesisk versjon av det kapitalistiske Ville vesten, med karaokebarer og Disneyaktige «buddhistiske fornøyelsesparker».
Fire bøker analyserer aspektene ved den stadig mer «individuelle» individualismen. Bøkene gjenopptar dialogen med Rousseau og Kant, Arendt, Foucault og Habermas, uten at de krever hovedfag i humaniora for å leses. Hva skjer når individer ikke lenger er nysgjerrig på annet enn det som angår dem personlig? Eller har mennesket en tvers i gjennom dårlig natur som er spontant overgitt til begjærstilfredsstillelse, til sine egoistiske instinkter? Er denne krisen–«verdikrisen», inderlighetskrisen, samfunnskontraktens krise–høydepunktet i de rike demokratienes historie? I dag har vi en enorm etterspørsel etter selvrealiseringsteknikker. Men hvem tar ansvar for den sosiale utilfredsheten til individene som ikke er viljesterke nok til «å bli alt det de kan være»? «Selvrealiseringen» kan politiseres til en nødvendig del av en ny form for «immaterielt arbeid»–de mentale, sosiale og affektive aktivitetene som er nødvendig del av arbeidsmarkedet».
Entusiasmen og voldsomheten det nylige opprøret mot CPE (contrat première embauche) i Frankrike viste, står nok en gang i skarp kontrast til de intellektuelles bekymringsfulle taushet. Dette var allerede tilfelle i november 2005 i forbindelse med opptøyene i drabantbyene. Kun noen få unntak (Jean Baudrillard, John Berger) i midten av en overflod av prat, har
Forbud mot barnereklame er ingen selvfølge overalt. Skal man finne seg til rette i forbrukersamfunnet er det best å starte tidlig, er mantraet fra reklameindustrien.