Laos høster krigens dødelige frukter

Endelig ser det ut som et internasjonalt forbud mot klasebomber kan bli en realitet. Men for noen land kommer forbudet så altfor sent. Tretti år etter den siste bomben ble sluppet over Laos under USAs hemmelige krig mot landet, blomstrer handelen med skrapmetall og udetonerte bomber. Skrapet er både et daglig irritasjonsmoment og en ressurs som utnyttes på tross av den enorme risikoen.

juli 2008

Dao er ikke en du skulle tro tok mange sjanser i livet. Den slitte blå siviltjenesteuniformen han har gått med hele livet, vitner om en mann som lyder ordre før han tar sjanser. Han står med krum nakke på en svær skraphandel i utkanten av Ponsavan i det nordlige Laos, og ignorerer en drukkenbolt som irettesetter ham for å gå i uniform mens han selger bombeskrap. «Du prater ikke med utlendinger i den uniformen. Du er en skam,» roper mannen med blodskutte øyne. Dao lar ham fortsette tiraden og prøver å bli kvitt skrapjernet så hurtig som mulig. Mens han deiser sekken i bakken, halvfull av skrap samlet i løpet av helgen i et krater i fjellene over landsbyen hans, er to seks år gamle jenter i full lek oppå en svær bombe bare fem meter unna.

«Vi er ikke redde, vi vet hva som er farlig og hva som er sikkert,» sier Dao. «Barna plukker opp hva som helst, mens vi kan se forskjell på skrap og blindgjengere». (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal