Politisk filosofi

Det såkalt «onde» og kritikken av Staten

Kritikken av det «politiske beslutningsmonopol», og mer generelt kritikken av institusjoner, må hvile på konstateringen av at mennesket «av natur er ondt», skriver den italienske filosofen Paolo Virno i dette essayet der han drøfter forbindelsene mellom antropologisk refleksjon og politisk institusjonsteori. Essayet er et utdrag hentet fra det nyeste nummeret til tidsskriftet Agora.

Posted on

Ikke engang den mest nøkterne undersøkelse av menneskenaturen lar være å bringe med seg, som en blindpassasjer, i det minste en skisse til en teori om politiske institusjoner. Evalueringen av de artsspesifikke instinkter og drifter, analysen av et intellekt som på kryss og tvers er preget av språkevnen, gjenkjennelsen av det vanskelige forholdet mellom det enkelte menneskedyr og dets artsfeller – i alt dette skjuler det seg alltid en dom over innenriksministerens legitimitet. Og motsatt: Enhver teori om politiske institusjoner som er verdig en slik betegnelse, må anta – som en dårlig skjult forutsetning – en eller annen forestilling om de trekkene som skiller Homo sapiens fra andre dyrearter. For å holde oss til et gymnasialt eksempel: Man forstår lite av Hobbes’ Leviathan om man ser bort fra hans De homine. Men for å unngå misforståelser: det ville være urealistisk, ja tåpelig, å tro at en modell av et rettferdig samfunn skulle kunne deduseres ut fra visse bioantropologiske konstanter.

Alle politiske programmer slår røtter i en historisk-sosial kontekst uten forløpere (religionskrigene i Hobbes’ tilfelle; en produksjonsprosess direkte basert på kraften i språklig tenkning i vårt tilfelle) og måler seg mot en unik konstellasjon av drifter og interesser. Likevel er kollektiv handling i virkeligheten kontingent nettopp fordi den, mens den strammer grepet om den mest labile aktualitet, på foranderlig og uforutsigbart vis påtar seg det som ikke er kontingent, det vil si nettopp de bioantropologiske konstanter. Henvisningen til menneskenaturen svekker ikke, men fremhever i maksimal grad politiske beslutningers kjennetegn av å være unike og ikke-gjentakbare – kravet om å handle i rette øyeblikk, erkjennelsen av at i går ville ha vært for tidlig og i morgen vil være for sent. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver