Vil katten falle ned i avgrunnen?

Framtiden er usikker, all sannsynlighet tilsier at de som sitter med makten i Iran vil få kontroll over den folkelige eksplosjonen, og katten vil ikke fall ned i avgrunnen, men holde seg på bakken.

Når et autoritært regime nærmer seg sin endelige krise, skjer oppløsningen i to steg. Før det faktisk kollapser finner det sted et mystisk brudd: Plutselig vet folk at spillet er over, de er simpelthen ikke redde lenger. Ikke bare har regimet mistet all legitimitet, men selve maktbruken oppfattes som en maktesløs reaksjon. Vi kjenner alle den klassiske tegneseriescenen der katten går utover stupet men fortsetter å gå, uten å se at den ikke lenger har fast grunn under beina. Katten faller først da den oppdager avgrunnen. Når regimet mister sin autoritet, er det som med katten: For at det skal falle trenger man bare minne det på om å se ned.

I sin klassiske beretning om Khomeini-revolusjonen, Sjahen, lokaliserte Ryszard Kapuscinski selve bruddøyeblikket: I et veikryss i Teheran nektet en enslig demonstrant å røre på seg da en politimann ropte at han måtte flytte seg, pinlig berørt trakk politimannen seg simpelthen tilbake. I løpet av et par timer visste hele Teheran om hendelsen, og selv om det hadde pågått gatekamper i flere uker, visste all da at spillet var over. Er det noe lignende som skjer nå? (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Et sosialt alternativ til finanskapitalismen?

Neste sak

Sveitsisk smøremiddel

Mer Kommentar

Etter pandemien

Åpenbart må fossil energi skrotes for å unngå en løpsk global oppvarming, men miljøkrisen krever noe annet enn bare en grønn New Deal.

Fra bedøvende konsensus til lukrativ dissens

Den gylne middelvei selger ikke lenger. Tidligere levde den moderate pressen av annonseinntekter og forsøkte å nå ut så bredt som mulig. Nå må mediene kapre et mer engasjert og kravstort publikum.

Avtalen i Samara

Koronaepidemien tvinger brutalt på oss erkjennelsen av at den klassiske definisjonen av samfunnet – som menneskene seg imellom – ikke lenger gir mening.

Filmisk dagbog fra en tid med virus

Film, tv-serier og andre værker fra fiktionens verden kommer os konstant i møde i denne tid. De lægger sig som et ekstra lag over en virkelighed, der pludselig synes skræmmende fiktionaliseret.

La hundre WikiLeaks blomstre

Julian Assange har ikke spionert på folket for de som sitter med makten, han har spionert på de med makten for folket. Det er grunnen til at bare vi, folket, kan hjelpe ham nå.

0 kr 0