NRK og uavhengig dokumentar

En tragisk personlig historie kan ikke være en forutsetning for å lage en dokumentar, sier Tore Tomter i NRK.



Ifølge mangeårig ansvarlig for innkjøp og finansiering av dokumentar i NRK, Tore Tomter, har muligheten til å

finansiere filmer med norske penger vært en viktig forutsetning for den utviklingen som skjer nå.

– Vi ser at norsk dokumentar begynner å markere seg internasjonalt. NRK har bidratt til et bredt spekter med ytterpunkter som USA mot Al-Arian og Lykkens grøde. De norske produsentene er også generelt blitt flinkere til å lage dokumentarfilm.

– Ser du en utvikling i dokumentarene som vises?

– Volumet øker enormt og mangfoldet er større. Men en utfordring er kortere produksjonstid. Internasjonalt ser vi at aktualiteten i politiske dokumentarfilmer blir stadig viktigere. Eksempelvis hadde filmen om Fritzl-saken bare fire ukers produksjonstid før den ble solgt ut på markedet.

– Det er også et dilemma med norskproduserte dokumentarer som ikke forankres i Norge, at vi som kjøpere ser at det etter hvert lages flere filmer om samme tema. Derfor er det problematisk å binde seg til en film.

– Det har vært rettet en del kritikk mot at NRK bare kjøper filmene NFI finansierer for å spare penger. Har det vært diskutert andre finansieringsmodeller i NRK?

– Det har vært oppe ja, men vi må nesten få lov til å være en tv-kanal som får skyve penger til de stedene vi synes er viktige. Men de gode norske filmene vises stort sett av oss eller av TV2.


– Når det er noe unikt og spesielt som kan treffe publikum så fullfinansierer vi. Men de smale filmene er nok lettere å få finansiert utenfor NRK. Generelt finansierer vi enten filmer som passer til Brennpunkt hvor vi er nødt til å være med i hele prosessen, eller mer underholdende dokumentarfilmer som passer inn i Fakta på lørdag.


HVA DA MED KVALITETEN generelt på norsk dokumentar? En tendens innen dokumentarfilmen, i likhet med fiksjonsfilmen, er en viss intimisering framfor overordnet samfunnskritikk. Er den politiske dokumentarfilmen en utsatt sjanger? Ifølge Tomter blir det nå laget flere politiske dokumentarer fordi volumet har økt.

– Det er bra, for i perioder har det vært vel mye personlige dokumentarer og spillefilmer der regissører henter fram erfaringer fra sitt eget liv og sin egen familie. Å basere seg på en tragisk personlig historie kan ikke være en forutsetning for å lage en dokumentar, sier Tomter.

– Følger NRK filmmeldingens intensjon om at pengestøtte til film skal sørge for å fremme «norsk kultur, språk og natur»?

– Det er viktig for NRK at vi ikke blir for sentrert rundt det som skjer i Norge og vår egen lille andedam – at vi skal kunne gjengi et bilde av det som skjer verden. Men jeg tror at pengene vi har til norske produksjoner i første omgang bør ha et norsk innhold. Det kan være litt hardt å svelge for enkelte regissører, men det er ingen andre som betaler for norske historier. En internasjonal historie må ha noe på det internasjonale markedet å gjøre, ikke bare være enda en film om Midtøsten.

– Har man ikke et globalt ansvar om en norsk dokumentarist sitter på brennbart internasjonalt stoff?

– I alle TV-kanaler verden rundt er det en enorm tendens mot at publikum vil ha det nasjonale stoffet. Derfor bruker TV-kanalene penger innenfor eget land. Men vi kjøper inn visningsrett på internasjonale dokumentarer som en god måte å få inn en spennende internasjonal virkelighet i det norske mediebildet.

– Kan du nevne et politisk viktig prosjekt dere har engasjert dere i?

Tårn av løfter om etikken til Telenor i Bangladesh trigget en større problemstilling rundt norske selskapers engasjement og deres bruk av underleverandører og billig arbeidskraft rundt om i verden. Dette er noe av det viktigste vi har gjort, og en veldig tung dokumentasjon.

– Har den nye kringkastningssjefen Hans-Tore Bjerkaas mer integritet overfor påvirking utenfra enn forgjengeren, eksempelvis med tanke på NRKs holdning under Bernander til Erling Borgens film Et lite stykke Norge?2

– Bjerkaas har jobbet som journalist for NRK og TV2, og er primært journalist og mediemann. Hans ståsted og måte å tenke på er annerledes. Det merker vi på måten han jobber i forhold til andre redaktører i huset, og med hensyn til hvilket innhold han mener NRK skal sende. Jeg fulgte den nevnte filmen relativt tett. Men generelt synes jeg at det å sende enkelte dokumentarer uten større redaksjonell sammenheng er problematisk.

– Husk også at våre innkjøpte internasjonale filmer har gått på andre kanaler og har allerede vært gjennom en juridisk prosess. Du kan si de er blitt renvasket.

– Ville dere kunne vist såkalte mockumentaries, «falske» dokumentarer?

– Jeg synes publikum bør vite hva de ser, dette er også for å beskytte dokumentarfilmens troverdighet. På motsatt side så har du en eksplosjon av historiske dokudramaer hvor dramatiseringsdelen av dokumentarfilmene blir større og større. Dette fungerer veldig godt for et publikum, så lenge man har god historisk research, og metodikken er basert på de samme prinsippene som i vanlig dokumentarfilm.

Truls Lie. © norske LMD


Fotnoter:
1 Se «Er norsk dokumentar klar for verden», norske Le Monde diplomatique, juli 2009.

2 NRK hadde vært med på å finansiere Borgens film om norsk næringsliv involvering i internasjonale konflikter og skulle sendes på NRK, men NRK ombestemte seg. Se «For skarpt for norsk TV», norske Le Monde diplomatique, september 2006.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Den spanske lånekarusellen

Default thumbnail
Neste sak

Dokumentarfilm – et satsningsområde?

Andre saker om Dokumentar

Konspiranoia nå igjen?

HBO-dokumentaren Kill Chain presenterer muligheten for at valgresultatene i flere amerikanske valgkretser

Wisemans hverdagsepos

Over et halvt århundre har den amerikanske filmskaperen og samtidskronikøren Frederick Wiseman

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.