Nord-Amerika

Vi er alle udødelige – i 2100

Kampen mot entropien.

Posted on

>Jeg ønsker ikke å oppnå
udødelighet gjennom mitt verk. Jeg ønsker å bli udødelig
gjennom å ikke dø.
-Woody Allen




Førti studenter, som ble plukket ut blant 1200 søkere, innviet sommeren 2009 i en litt uvanlig akademisk institusjon: Singularty University. Ni uker med forelesninger og seminarer ledet av ettertraktede personligheter som Vinton Cerf (internettets «far»), Robert Metcalfe (som oppfant ethernet-protokollen), George Smoot (Nobelprisvinner i fysikk i 2006), astronauten Dan Barry og et stjernelag av spesialister innen matematikk, medisin og romforskning.

Deres utgangspunkt er «Moores lov». Ifølge denne loven, som har fått navnet etter grunnleggeren av mikroprosessorselskapet Intel, vil antallet transistorer som man kan plassere på et elektronisk kretskort dobles annethvert år, mens prisen vil holde seg konstant. Dette fenomenet, hevder de, angår ikke bare elektronikken: Alle vitenskapelige felter akselererer i samme hastighet, på parallelt vis ettersom de gir næring til hverandre. Det teknologiske framskrittet er eksponentielt, man trenger bare å tegne en tidslinje for språkets historie, mekanikkens historie, eller følge de store fasene i den biologiske evolusjonen for å konstatere dette.

Ifølge bevegelsens frontfigur, ingeniøren Ray Kurzweil, gir konklusjonen seg selv: De kommende hundre årene vil ikke gi et «århundre med teknologiske framskritt», men «tjue tusen år med framskritt, beregnet ut fra dagens utviklingsnivå». Den konstante akselerasjonen vil avføde «datamaskiner […] som er stand til å bestå Turing-testen, som indikerer en intelligens som ikke kan skilles fra biologiske menneskers, innen slutten av 2020-tallet.»2 Fra dette øyeblikket av vil «vi – menneskene – bli langt mer intelligente når vi fusjonerer oss med vår teknologi».


I DENNE transhumane synsvinkelen lover framtiden et overflødighetshorn av uutforskede evner. Disse vil i sin tur akselerere teknologien inntil et punkt: den berømte Singulariteten. Denne «vil bade universet i en intelligens løsrevet fra sin biologiske opprinnelse og den menneskelige hjerne, [og] fylle materien og energien i denne intelligenståken». Ingenting vil lenger ligne på det vi kjenner i dag. Som en av singularitetens fedre, matematikeren og science fiction-forfatteren Vernor Vinge, skrev: «Vi går inn i en epoke som er like forskjellig fra vår menneskelige fortid, som vi andre mennesker er fra dyrene.»3

«Deliriske tanker? Kanskje,» kommenterer den tidligere bankdirektøren Jean-Louis de Montesquiou på bloggen til litteraturmagasinet Books. «Men de som har truffet vismannen i egen person lar seg lett overbevise. Særlig de som, i likhet med meg, har truffet ham virtuelt: For Ray Kurzweil elsker å la seg ’teleportere’ til konferanser, der man kan se hans perfekte hologram vandre rundt i en sal i Singapore, svare på spørsmål og gestikulere, mens hans fysiske kropp fortsatt befinner seg i California. En spådom som er så positiv og blir formidlet på et så bemerkelsesverdig vis, er lett å tro på.»4

Bevegelsen har en hel stjernetåke av nettsteder og har i tjue år klart å forene sine meste ekstreme elementer – ekstropistene som vil forbedre mennesket ved å bekjempe entropien (den uunngåelige degraderingen av all organisert materie) gjennom en konstant informasjonsøkning av informasjonen – og de vanlige geek-ene. «Transhumanist-bevegelsen er en ordentlig lobbygruppe,» hevder sosiologen James Hughes som leder Institutt for etikk og framtidig teknologi.5 Nå mot utgangen av 2009 er ikke mindre enn fire dokumentarfilmer om disse futuristiske tankene under produksjon.

For å sette seg i en sømmelig sinnstilstand for en student ved «Singularity U» – uten å måtte slutte opp om «de ekstropiske prinsippene» – trengs det bare litt retorisk kløkt. Hvorfor skrike i en sutrende tone, slik FN gjør, at andelen av jordas befolkning som lever på mindre enn én dollar om dagen må halveres innen 2015 (første Tusenårsmål)? Det er bedre å bruke første studiedag til å fordype seg ifølgende problemstilling: «Dere skal fø en milliard personer på planeten. Hva gjør dere?» Voilà! En positiv, konstruktiv og pragmatisk tenkning. La oss tenke: Hva er næring om ikke organisert materie presentert i en fordøyelig form? Man trenger altså bare å oppfinne en maskin som, ved hjelp av nanoroboter, produserer næring fra søle eller alger. Problem løst, neste takk!

Ifølge SUs grunnlegger kan teknologien ikke bare utrydde sult, men også fjerne alle ondene menneskeheten lider under.6 Dette er trosbekjennelsen til en rekke av disse menneskene som bader i smeltedigelen Silicon Valley, og som leder en rekke høyteknologiske bedrifter eller forskningsinstitusjoner.

De eldste, barn av etterkrigstiden babyboom, mener at det mest akutte er «å holde dem vedlike» fysisk inntil man vet hvordan man skal lage disse injiserbare «nanobotene» som skal forhindre celledød. Dette er grunnen til den enorme vektleggingen av ernæring og fysisk form. I sin bok tilstår Kurzweil at han tar «250 piller med kosttilskudd hver dag og et halvt dusin intravenøse hver uke». Forlengelse av livslengden har en sentral plass på SU, som tilbyr en forelesningsrekke om «alderdommens endelikt» med «biologisk udødelighet» som mål.


UNDER ET SEMINAR ved IBMs forskningssenter i Almaden diskuterer studentene forskjellige måter å løse energikrisen på: ødelegge fjell for å trekke ut energi fra materien; bygge nanoteknologiske solcellepanel i rommet; eller mer prosaisk, få på plass et system der strømleverandørene kan fjernkontrollere klimaanleggene i forretningsbygg når de har behov for mer energi.

Studentene besøker fabrikker der man dyrker alger og bakterier til bioparafin. De spiser lunsj med risikokapitalister. De leker med neste generasjon programmerbare lego-brikker. Men de reflekterer også – et dagsseminar – over de verste scenariene: intelligente roboter beslutter seg for å utslette menneskeheten; et biologisk eksperiment kommer ut av kontroll og sprer seg til hele planeten.

Til tider ullent, men alltid pirrende, fra det nytteløse til de vesentligste spørsmål, katalogen over ideer som kastes rundt her har det som trengs for å vende hodene til denne eliten – som ikke er den som møtes på Davos. Denne eliten samles i bevisstheten om å være i forkant teknologisk. Ingenting er viktigere i deres øyne. Den britiske ingeniøren Simon Daniel, som var student ved SU i 2009, oppsummerer i en artikkelserie i Financial Times: «Et underliggende tema i denne utdannelsen er at alt er mulig: Hvis du kan forestille deg det, kan en risikokapitalist finansiere det og teknologiakselerasjonen kan gjøre at det blir en realitet lenge før du trodde det var mulig.»

Man må nok leve et par hundre år for å se i hvilken grad dette visjonære og fantasifulle programmet, blir virkelighet. Men bakmennene er ikke bare drømmere som har tatt en overdose science fiction. Det første sommeruniversitet til SU ble avholdt i NASAs lokaler. Blant de mange skytsenglene finnes Larry Page som for elleve år siden satte seg som mål å «organisere all informasjon i verden» og grunnla … Google.

Oversatt av R.N.




Fotnoter:
1 Se Mateo Cueva «BANG ? en uventet teknologikonvergens», norske Le Monde diplomatique, oktober 2009.

2 Kurzweils sitater er hentet fra hans Singularity is Near, Viking Press, New York, 2005.

3 Vernor Vinge, «What is The Singularity?», foredrag holdt hos NASA, mars 1993.

4 Jean-Louis de Montesquiou, «Ray Kurzweil : serons-nous tous bientôt immortels ?» (Ray Kurzweil: er vi snart udødelige?), 27. oktober 2009, www.booksmag.fr.

5 Elena Sender, «Vivre 1000 ans, le transhumanisme y croit» (Transhumanisme tror vi kan leve i tusen år), Sciences et avenir, Paris, juni 2006.

6 Se reportasjen til David Gelles, «A crash course in emerging technologies», Financial Times, London, 24. april 2009.



(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver