Forkledd samfunnssatire

Fra sin beskjedne fødsel på 1800-tallet har fribryting blitt en form for «sportsunderholdning», som trekker et stort publikum. Med sine iscenesatte slåsskamper er den også i ferd med å bli en samfunnskommentator, i nært slektskap til europeisk samfunnssatire.

26. mai 2008 i Denver, Colorado: En middelaldrende atletisk mann med utseende som en bjørnetemmer inntar scenen iført billig dress og skjorte som strammer i halsen. Tusenvis av tilskuere piper. Bak ham spyr det kraftige lydanlegget ut grøtete rocketoner. Han mønstrer publikum med et nedlatende blikk og brøler med hes stemme: It’s all about the money!

Mannen vet hva han snakker om: Han er ingen ringere enn Vincent Kennedy McMahon, den styrtrike eieren av World Wrestling Entertainment (WWE), det største wrestlingselskapet i USA. McMahon har en personlig formue på over 500 millioner dollar og styrer et underholdningsimperium som får fem–seks millioner amerikanere til å benke seg foran tv-skjermen for å se «Monday Night Raw». Dette showet trekker jevnlig 10–20 000 publikummere til arenaer i USA (70–80 000 på de største arrangementene) og sendes på 43 tv-kanaler verden over. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Middelmådighet i andre potens

Neste sak

En økonomi i motvind

Andre saker om Sport

Supporterne spiller på lag

Motmakt på tribunene. Brasil arrangerer fotball-VM i en atmosfære preget av politisk misnøye og medieskapt begeistring.

Best uten ball

Fotballindustrien i Sentral- og Øst-Europa var lenge organisert rundt yrkesforeninger, men nå har lunefulle oligarker med

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.