Førti folkevalgte etterforskes

Unió Mallorquina er et lite parti, men det har visst å sko seg på sin vippeposisjon, inntil flere partiledere havnet bak lås og slå.

juni 2010

Med over 40 folkevalgte under rettsetterforskning, hvorav to regionale presidenter, fem tidligere ministre (consejeros), samt den kvinnelige presidenten for det autonome regionalparlamentet, framstår Balearene som et rent laboratorium for politisk korrupsjon i Europa. Mallorca, den største av øyene med litt under én million innbyggere, er med sine hoteller og leilighetskomplekser en eneste stor turistmaskin. Her er nå antikorrupsjonsdomstolen i Madrid i full gang med å etterforske en rekke anklager om mafialignende forhold, blant annet misbruk av offentlige midler.

Øygruppa i Middelhavet har mange vakre kystlinjer, småbyer og landskaper – og disse naturperlene er naturlig nok svært ettertraktet blant eiendomsutviklere. Spekulasjon forpester driften av offentlige institusjoner, og bestikkelsene regner over de som sitter i maktposisjoner. Med et pennestrøk endres bruksretten til en tomt eller flyttes linjer på en plantegning, og man har dermed gjort noen rike og ruinert andre, eller mangedoblet profitten til et prosjekt under oppføring.

Men taushetens lov – omerta – som lenge beskyttet de tette båndene mellom representantene for den politiske og økonomiske makten, systemet som av kritikerne gjerne omtales som «Balearene AS», begynner nå å slå sprekker. Flere regelrette oppgjør fulgte i kjølvannet av arrestasjonene, rettssakene og de første domfellelsene. Så kom tilståelsene, utleveringene og samarbeid med politiet for å slippe fengselsstraffer.


PÅ MALLORCA HAR bølgen av domfellelser satt ferieparadiset i et grelt lys, nå vises baksiden av medaljen. Tre folkevalgte fra det konservative Partido popular (PP) soner straffer for korrupsjon. Det samme gjør parlamentsmedlemmet Tomeu Vicens, direksjonsleder for byutvikling og tidligere generalsekretær i Unió Mallorquina (UM), et lite parti som spiller en viktig politisk rolle.

Denne sentrumsnære, høyreorienterte politiske grupperingen, som fikk 28 000 stemmer ved valget i 2007 (en oppslutning på 6,75 prosent), har nesten alltid vært med på å avgjøre sammensetningen av det politiske landskapet i den autonome regionen Balearene. Partiets ideologi er såpass fleksibel at alle tenkelige koalisjonsscenarier er mulige. Partiet vil gjerne hevet seg over sosiale klasseskiller. Samtidig som det kaller seg et liberalt og nasjonalistisk parti, er det også tilhenger av offentlige tjenester. Så alt etter den aktuelle situasjon og fordelingen av mandatene inngår partiets tre folkevalgte noen ganger allianser med PP, andre ganger med det spanske sosialistpartiet (PSOE). Dermed har de kunnet delta aktivt i det politiske liv i snart tretti år og samtidig kunnet opprettholde stillinger og partistøtte som har sikret partiets eksistensgrunnlag.

Det var en anklage om underslag av offentlige midler som forårsaket parlamentsmedlemmet Tomeu Vicens’ fall i 2009. Han var dessuten innblandet i flere andre forhold. Under etterforskningen framgikk det at Vicens hadde «tilbudt» sin egen regnskapsfører 12 000 euro for å lage en falsk offentlig rapport, som var et rent plagiat av en rapport funnet på internett. Han ble dømt til fire års fengsel.

Arrestasjonen utløste en intern maktkamp der de andre i partiledelsen falt hverandre i ryggen. Det endte med at tidligere turistminister og partiformann i UM, Miquel Nadal, i februar 2010 innrømmet å ha mottatt 300 000 euro i kontanter fra Maria Antonia Munar, hans politiske forbilde gjennom tjue år og forgjenger som partileder. Munar hadde siden 2007 sittet som president for det autonome regionalparlamentet, men ble nå tvunget til å gå av. Pengene skulle brukes til en «politisk» operasjon i forkant av valget i 2007. Fjernsynskanalen Palma TV skulle betales for å gi partiet god omtale. Videre skulle det opprettes et klientelistisk nettverk hvor personer i ikke-eksisterende stillinger skulle bli lønnet av firmaer som mottok økonomisk støtte fra offentlige institusjoner kontrollert av UM. Etterhvert som avsløringene strømmet på, kom også omfanget av praksisen partiet var involvert i for en dag.


UM BESKYTTET mindre bedrifter med tette bånd til politiske institusjoner for å kunne utstede falske fakturaer og rekruttere nye medlemmer. En respektert advokat på Mallorca omtaler organisasjonen slik: «Partiet er opportunistisk, fullstendig klientelistisk. De har opprettet det rene ’produksjonsanlegget’ for tjenester.»

Munar og Nadal har i likhet med Vicens, men også flere advokater og investorer, vært så flinke til å dra veksel på sin støtte til de store partiene at de i stor grad har fått kontroll over områder som turisme og byutvikling. De er involvert i en hel rekke skandaler forbundet med to lokale tv-kanaler, en velodrom, en motorvei, et teknologisk senter, to institutter innen turisme, arealplanlegging og så videre. Selv begravelsesbyråer har UM visst å utnytte, ved å ta provisjon på kister og salg av gravplasser. Carles Manera, finans- og skatteminister (sosialistpartiet) i den nåværende regionalregjeringen, hevder på sin side at det under den foregående administrasjonen «foregikk en direkte plyndring av statskassen, i en størrelsesorden på 260 eller 270 millioner euro».

Selv om Munars og Nadals parti også har inngått i allianser med PSOE (1999-2003 og 2007-2010), er det PP som har styrt øygruppa lengst (1983–1999 og 2003–2007). Det er altså dette partiet som må ta den verste støyten for alle korrupsjonsskandalene UM har vært involvert i.

I 1995 måtte Balearenes første regionalpresident, Gabriel Ca--ellas, trekke seg da det ble kjent at han hadde tildelt konsesjonen til driften av en tunnel til en venn, etter først å ha mottatt bestikkelser. Saken kom opp i retten og straffeansvaret ble fastslått, men forholdet var foreldet. Ca--ellas hadde gjort UM flere tjenester, som å endre loven for å tillate utbygging av familieeide tomter i strandsonen. Hans etterfølger Jaume Matas tok ingen lærdom av dette. Også Matas, som har vært regionalpresident i to perioder (1996–1999 og 2003–2007), har operert sammen med Maria Munar. I likhet med henne har han hatt nære forbindelser til eiendomsutviklere og hotelleiere, og som henne har han ikke skjult sin nyvunne rikdom, som den luksuriøse leiligheten i Palma i et palass fra 1600-tallet. Og akkurat som henne er han i dag tiltalt for korrupsjon. Anklagene lyder på underslag, misbruk av embetet, dokumentfalsk, svindel og bruk av bestikkelser. At han i dag ikke sitter i fengsel, skyldes innbetaling av en kausjon på tre millioner euro.

Oversatt av M.B.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal