Mer innovasjon for å drepe flere



DET 20. ÅRHUNDRET var preget av omlag 140 ulike konflikter, hvorav to «verdensomspennende». 15 av disse førte til over en million døde. 25 av konfliktene fant sted før 1939, og 115 etter 1945. Hyppigheten økte i takt med «framskrittene» i våpenteknologi, som ble stadig dyrere og mer avansert, iallfall fram til slutten av den kalde krigen. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991, har mellomstatlige konflikter veket plassen for borgerkriger.

I tiden rundt første verdenskrig dukket det opp et trekk som ble dominerende i de kommende tiårene. Våpen ble masseprodusert på industrielt vis. Mellom 1914 og 1918 produserte for eksempel Frankrike 51 700 fly og 1,8 millioner personer var involvert i krigsproduksjonen.

I samme periode ble krigen også virkelig tredimensjonal – i lufta med fly og under vann med ubåter. Mekanisering i form av panservogner revolusjonerte kavaleriet. Samband, som er av avgjørende betydning for å lede artilleriangrep, foregikk ikke lenger med hjelp av ilbud og signalhorn, men med telefon. 30 000 telefonapparater var i bruk ved utgangen av 1918.

Dette var også en tid for kappløp om størrelse (kalibre, tonnasje, skuddtakten til maskingeværene) og «nye» våpen (gjerne kjemiske). Alt dette nådde en ny høyde under den andre verdenskrigen.

Russlands tap for Japan i 1905 hadde allerede, som det første nederlag for «den hvite mann», gitt de tradisjonelle stormaktene et første skudd for baugen. Under motstandskampene mot kolonistyrene i mellomkrigstiden hendte det at opprørere kunne vinne slag, men selve krigen (f. eks Rif-krigen). Borgerkrigene var spesielt bitre (i Russland og Kina), mens den spanske borgerkrigen (1936-1939) ble en forløper til de store kampene i 1939–1945.

Kjemiske våpen ble brukt første gang i større omfang under første verdenskrig og allerede da ble sivilbefolkningen rammet. Bruken av slike våpen ble utvidet under kolonikrigene som britene førte i Irak og italienerne i Libya. Guernica2 var det første luftangrep av større omfang på det europeiske kontinentet. Slike angrep ble vanlig kost under andre verdenskrig, en konflikt som hevet den tradisjonelle våpenteknologien opp til et nytt nivå.


VÅPNENE SOM BLE oppfunnet under denne krigen førte til store endringer. Radar, jetfly, panservernraketter, maskinpistoler, mitraljøser, flammekastere, brannbomber, bomber på over 10 tonn, de første fjernstyrte bombene, missiler (V1 og V2), sonar, infrarødt utstyr, systemer for å avdekke elektromagnetisk stråling, osv. Det industrielle aspektet når igjen nye høyder. Tyskland, Storbritannia og Sovjetunionen produserte hver for seg rundt 100 000 fly, mens det i USA ble framstilt 320 000. På den amerikanske industriens samlebånd ble det produsert to millioner lastebiler, et lignende antall jeeper, 220 000 panservogner. Massebombing av europeiske byer (London, Dresden) fikk et omfang man aldri hadde sett tidligere. I tillegg innledet de to atombombene som ble sluppet over Japan verden, atomalderen og den kalde krigens terrorbalanse.

Etter andre verdenskrig utspilte maktkampen mellom Atlanterhavspakten (Nato) og Warszawapakten seg under trussel om atomkrig. USA og Sovjetunionen bygde etter hvert et våpenarsenal på 30 000 strategiske atomstridshoder og 20 000 taktiske atomvåpen – mer enn nok til å tilintetgjøre planeten flere ganger. Dette virket som en demper på konflikter i europeisk sone, og skjøv dem ut i periferien til det som ble omtalt som den tredje verden. Ideologisk krigføring gikk i ett med nasjonal frigjøringskrig, som for eksempel i Indokina.

Disse konfliktene åpnet for å prøve ut nye våpen og nye doktriner for hvordan de skulle benyttes. I Algerie utarbeidet Frankrike teorier om taktisk bruk av helikoptre og som et svar på kinesisk eller vietnamesisk «revolusjonær» krig utviklet de prinsipper for «kontrarevolusjonær» krig. I Vietnam gjorde US Air Force for første gang bruk av «smarte» bomber (utstyrt med presise styringsmekanismer) og innledet bruk av kjemiske våpen i stor skala (det kjemiske middelet Agent Orange ble brukt for å fjerne blader på trærne i den tette jungelen). Under junikrigen i Midtøsten i 1967 ble de første sjømålsmissilene tatt i bruk.


SLUTTEN PÅ TERRORBALANSEN mellom de to stormaktene i kjølvannet av Sovjetunionens fall, innledet en uoversiktlig periode. Konfliktene havnet utenfor enhver kontroll, og i stadig større grad tok borgerkriger over for mellomstatlige konflikter. Samtidig ble antimissilsystemer og krysserraketter stadig mer perfeksjonert med Golfkrigen (1991) og de mange «humanitære intervensjonene». I tillegg ble presisjonsvåpen, brukt til såkalte «kirurgiske angrep», stadig mer utbredt, til tross for at disse ikke skåner sivilbefolkningen. Mot Serbia (1999), Afghanistan (2001) og Irak (2003) var styrkeforholdet innen de klassiske våpengrenene så skjevt at det ikke rådet noen tvil om utfallet. Selv om de triumferende styrkene ikke nødvendigvis viste seg i stand til å gjøre freden varig og sikre kontroll over den «tapende» part.

I Midtøsten drives en vedvarende eksperimentering med ulike former for bykrig. Som for eksempel bruk av terrorvåpen mot en ikke-stridende befolkning (fosforbomber, splintgranater og Dense Inert Metal Explosive – en ny type eksplosiver med stor dødelighet innenfor et lite område), bruk av menneskelige skjold, kjempebulldosere, rasering av vegger i bolighus med kjøretøyer, bruk av droner til overvåkning eller angrep, nettverk for satellittovervåkning av befolkningen, informasjonskontroll og målrettede drap. Slike teknikker er blitt uunnværlige i krigene som vestlige styrker fører i Afghanistan og Irak, særlig siden det ultrasofistikerte utstyret som ble utarbeidet til kampen mot Den røde armé ofte har vist seg å være av liten nytte. Opprørsstyrkene derimot bruker gjerne improviserte, men effektive metoder, som improviserte veibomber (IED) og naturligvis også selvmordsangrep. For å stå imot dette, benytter USA seg stadig oftere av droner og målrettede drap på «terrorister», men løper ofte en risiko for å velge feil mål eller drepe sivile.

Våpenprisene har hatt skutt i været. Prisen på ett B2-bombefly overstiger det årlige forsvarsbudsjettet til 122 land, samtidig virker det ikke som flyet har et reelt bruksområde, med unntak av en konflikt mellom USA og Kina. Konsentrasjonen av militærutgifter øker. USA står nå for halvparten av verdens totale pengebruk på militært utstyr, og ti stater står for tre fjerdedeler. Utbredt overvåkning fra verdensrommet er – sammen med energivåpen og ubemannede fartøy – i ferd med å åpne helt nye perspektiver for å drepe på raskere, dyrere og på lenger avstand. Men disse teknologiene klarer ofte ikke å møte trusselen fra opprørske folkegrupper, og de bidrar heller ikke til å redusere antall drepte sivile, som er krigenes fremste ofre.

Oversatt av M.B.


Fotnoter:
1 Stammene i Rif-fjellene i Marokko gjorde opprør mot franske og spanske koloniherrer, under ledelse av Abd el-Krim.

2 26. april 1937 utførte det tyske Luftwaffe, som var gått inn i krigen på de spanske kuppmakernes side, et bombetokt mot den baskiske landsbyen Guernica som drepte flere hundre innbyggere. Forbrytelsen ble senere udødeliggjort i et berømt maleri av Picasso.