Allerede før 11. september var Midtøsten, Nord-Afrika og de tilgrensende områdene sårbare og svekket av konflikter hvor korrumperte diktatorer blomstret. Med «krigen mot terror» kom fire store vestlige intervensjoner, i tillegg til den israelske krigføringen i Libanon og Gaza. Disse intervensjonene bidro til å svekke statene og styrke jihadistgruppene. Som kartet viser krysser islamistkrigerne grenser,
På postkontorene, togstasjonene og flyplassene, i byutviklingsplanene og bykjernene så vel som i utkantene, tvinges alle som bruker offentlige rom til å gå gjennom kommersielle soner. Enhver dagdrømmende sprading skal erstattes med forbruk i strengt kontrollerte omgivelser.
På kartet gir disse solide strekene som symboliserer grensene, en illusjon om en verden som er klart inndelt i liv og land. Heldigvis er de bare en fattig framstilling av en kompleks og mangfoldig virkelighet. På papiret er de bare streker, på bakken er de store gjerder, små murer, grensemerker eller ingen spor i det hele tatt.
Hva vil man huske av det 20. århundret? Forrige århundre ble sterkt merket av to verdenskriger og en kald krig, men også mange andre konflikter har utviklet seg på tross av politiske endringer og teknologiske revolusjoner. Krigskunsten har blitt perfeksjonert, takket være teknologisk innovasjon, men antallet ofre har på ingen måte sunket, snarere tvert imot.
Etter at Latvia ble med i EU i 2004 har landet oppdaget forbrukets gleder –på kreditt. Da økonomien brøt sammen i begynnelsen av 2009, ble den lille baltiske staten nødt til å be om et lån fra IMF, som har stilt krav som ikke står tilbake for de verste strukturtilpasningsprogrammene. Ikke bare svekkes det sosiale sikkerhetsnettet, men også grunnleggende skolegang står i fare for mange latviske barn.
Kan de øyene Palestina i dag i praksis består av danne grunnlag for en selvstendig stat?
Over hele kloden finnes det flere hundre tusen mennesker som har rett på internasjonal status som flyktninger, men de forblir i skyggen og utenfor statistikkene. I tillegg kommer enda flere hundretusener av såkalte «økonomiske innvandrere» som i desperasjon trosser de samme farene som andre flyktninger for å unnslippe like utsatte situasjoner.
Israel har en rekke strategier for å undertrykke palestinerne. Bosetningene er et kjent virkemiddel. Mindre kjent er deres totale kontroll over kommunikasjonsrutene for å avsondre det palestinske rommet, redusere befolkningens mobilitet og ødelegge enhver sjanse for økonomisk utvikling. Eksempelvis forbyr en ny lov enhver israeler eller «fastboende» palestiner å transportere en ikke-jødisk innbygger fra Vestbredden i bilen. Den nye muren tegner også et bilde av en diagonal etnisk rensning. Men muren skiller ikke israelerne fra palestinerne, den avsondrer palestinerne fra sine skoler, åkrer og olivenlunder, fra sykehus og gravsteder. Eksempelvis kan ikke rundt 40 prosent av legene, sykepleierne og lærerne ikke lenger komme seg til arbeidsplassene i Jerusalem.
Franske selskaper er med på å bygge den nye «apartheidtrikken». Denne nye bybanen fratar palestinerne en avgjørende trafikkakse. Vil det bli alternerende vognsett reservert for hver av de to befolkningskategoriene? Dessuten befinner en stor del av de potensielle passasjerene befinner seg bak muren. Den nye aktuelle traseen er ifølge folkeretten ulovlig.
Vann har en kostnad i det øyeblikk det skal omgjøres til drikkevann og transporteres. Derfor er interessen så stor hos multinasjonale selskaper og deres håndlangere
Kartet avslører seg som et formidabelt propagandaverktøy som tidens politiske og økonomiske makter–stater, store lobbyvirksomheter, multinasjonale selskaper eller multilaterale organisasjoner–skruppelløst benytter for å spre sine egne særskilte verdensanskuelser. Alle har sin sannhet, sine historiske og geografiske argumenter for å identifisere hvordan alt henger sammen.
Storstilte transportprosjekter for å frakte vann til storbyer og jordbruksområder skaper miljøproblemer og opprettholder overforbruk.