Philippe Rekacewicz

Statene kollapser, jihadismen sprer seg

Allerede før 11. september var Midtøsten, Nord-Afrika og de tilgrensende områdene sårbare og svekket av konflikter hvor korrumperte diktatorer blomstret. Med «krigen mot terror» kom fire store vestlige intervensjoner, i tillegg til den israelske krigføringen i Libanon og Gaza. Disse intervensjonene bidro til å svekke statene og styrke jihadistgruppene. Som kartet viser krysser islamistkrigerne grenser, eksporterer ideene, metodene og kunnskapene sine. Konfliktene tiltrekker seg frivillige fra store deler av verden, også Europa. Afghanistan, september 2001. Etter angrepene mot World Trade Center i New York og Pentagon i Washington, styrtet USA talibanregimet som hadde fått makten i et Afghanistan herjet av krigen mot den sovjetiske invasjonen i 1980. Mens alle NATO-styrkene skal være ute av landet i 2014, har Taliban aldri før vært så mektig som nå. Konflikten har også spredt seg til Pakistan, særlig med USAs droneangrep. Irak, 2003. USA styrter Saddam. De amerikanske styrkene trakk seg ut høsten 2012 og etterlot seg et ødelagt og splittet land. Al-Qaida hadde ikke vært i Irak før invasjonen, men etterpå strømmet det til flere tusen frivillige, særlig fra Kaukasus og Persiabukta, i tillegg til mujahedinere som hadde kjempet i Afghanistan. Den irakiske staten er knapt gjenoppbygd. Libya, 2011. Med støtte fra Washington bidrar blant andre Frankrike, Storbritannia og Norge til å styrte Muammar al-Gaddafi. Flere tusen krigere, særlig fra Afrika sør for Sahara, som har vært innrullert i den libyske hæren sprer seg i regionen, mens forlatte våpenlagre plyndres. Ingen har lenger kontroll over grensene. Mali, 2012. Frankrike griper inn militært for å jage bort de væpnede gruppene som tok kontroll over Nord-Mali. Selv om FN-tropper har tatt over er Frankrike fortsatt den sentrale sikkerhetsforanstaltningen i denne spøkelsesstaten. Krigere fra Al-Qaida i Nord-Afrika (AQMI) har spredt seg utover regionen. USAs massive bruk av droner i krigsområdene, samt i Somalia og Jemen, har eliminert en rekke jihadistledere, men også drept mange sivile, såkalt utilsiktet tap, noe som har skapt et antiamerikansk hat som driver flere hundre krigere til fronten. I tillegg til disse fire krigene, kommer Israels angrep på Libanon i 2006, som ytterligere rammet den prekære balansen i landet og gjorde statsapparatet enda mindre i stand til å temme Hizbollah. Og de to angrepene på Gaza, som bidro til å forhindre enhver mulighet for en uavhengig og forent palestinsk statsdannelse. For ikke å glemme Syria.

oktober 2013

Privatiseringen av et offentlig rom

På postkontorene, togstasjonene og flyplassene, i byutviklingsplanene og bykjernene så vel som i utkantene, tvinges alle som bruker offentlige rom til å gå gjennom kommersielle soner. Enhver dagdrømmende sprading skal erstattes med forbruk i strengt kontrollerte omgivelser.

februar 2013

Grenser og tall

På kartet gir disse solide strekene som symboliserer grensene, en illusjon om en verden som er klart inndelt i liv og land. Heldigvis er de bare en fattig framstilling av en kompleks og mangfoldig virkelighet. På papiret er de bare streker, på bakken er de store gjerder, små murer, grensemerker eller ingen spor i det hele tatt.

september 2012

Mer innovasjon for å drepe flere

Hva vil man huske av det 20. århundret? Forrige århundre ble sterkt merket av to verdenskriger og en kald krig, men også mange andre konflikter har utviklet seg på tross av politiske endringer og teknologiske revolusjoner. Krigskunsten har blitt perfeksjonert, takket være teknologisk innovasjon, men antallet ofre har på ingen måte sunket, snarere tvert imot.

Ingen panikk, men?

Etter at Latvia ble med i EU i 2004 har landet oppdaget forbrukets gleder –på kreditt. Da økonomien brøt sammen i begynnelsen av 2009, ble den lille baltiske staten nødt til å be om et lån fra IMF, som har stilt krav som ikke står tilbake for de verste strukturtilpasningsprogrammene. Ikke bare svekkes det sosiale sikkerhetsnettet, men også grunnleggende skolegang står i fare for mange latviske barn.

Flyktninger i sør, barrierer i nord

Over hele kloden finnes det flere hundre tusen mennesker som har rett på internasjonal status som flyktninger, men de forblir i skyggen og utenfor statistikkene. I tillegg kommer enda flere hundretusener av såkalte «økonomiske innvandrere» som i desperasjon trosser de samme farene som andre flyktninger for å unnslippe like utsatte situasjoner.

Uuttalt apartheid

Israel har en rekke strategier for å undertrykke palestinerne. Bosetningene er et kjent virkemiddel. Mindre kjent er deres totale kontroll over kommunikasjonsrutene for å avsondre det palestinske rommet, redusere befolkningens mobilitet og ødelegge enhver sjanse for økonomisk utvikling. Eksempelvis forbyr en ny lov enhver israeler eller «fastboende» palestiner å transportere en ikke-jødisk innbygger fra Vestbredden i bilen. Den nye muren tegner også et bilde av en diagonal etnisk rensning. Men muren skiller ikke israelerne fra palestinerne, den avsondrer palestinerne fra sine skoler, åkrer og olivenlunder, fra sykehus og gravsteder. Eksempelvis kan ikke rundt 40 prosent av legene, sykepleierne og lærerne ikke lenger komme seg til arbeidsplassene i Jerusalem.

En sporvogn kalt schizofreni

Franske selskaper er med på å bygge den nye «apartheidtrikken». Denne nye bybanen fratar palestinerne en avgjørende trafikkakse. Vil det bli alternerende vognsett reservert for hver av de to befolkningskategoriene? Dessuten befinner en stor del av de potensielle passasjerene befinner seg bak muren. Den nye aktuelle traseen er ifølge folkeretten ulovlig.

Kartet er en løgn

Kartet avslører seg som et formidabelt propagandaverktøy som tidens politiske og økonomiske makter–stater, store lobbyvirksomheter, multinasjonale selskaper eller multilaterale organisasjoner–skruppelløst benytter for å spre sine egne særskilte verdensanskuelser. Alle har sin sannhet, sine historiske og geografiske argumenter for å identifisere hvordan alt henger sammen.

september 2005