Urettferdig velferd?

I politiske systemer dominert av middel- og overklassen er det en smal sak å skjære ned på offentlige tjenester og sosiale ytelser når de privilegerte samfunnslagene har sluttet å bruke dem

Nyliberalistene bekymrer seg for de fattige nå om dagen. I Storbritannia vil for eksempel den konservative statsministeren David Cameron, inspirert av sin sosialdemokratiske forgjenger Tony Blair, øke studieavgiften ved universitetene dramatisk.1Cameron vil øke studieavgiften ved universitetene fra 3290 pund til 9000 pund (ca. 87 000 kroner). Blair økte avgiften fra 1125 pund til 3000 pund (ca. 29 000 kroner) i 2004. Det skal visstnok være et tiltak for sosial utjevning. Målet? At høyere utdanning ikke skal finansieres over skatteseddelen, siden de fleste «brukere» av universiteter og høyskoler kommer fra velstående samfunnslag. Staten sparer penger, og de fattige kan få stipend. Allerede for tre år siden skrev den franske kommentatoren Jacques Julliard at «gratis utdanning er en subsidiering av rikfolk som sender barna sine på universitetet».2LCI (La chaîne info), 7. juli 2007. Høye studieavgifter er derfor en sosial utjevningsreform, må vite.

Etter hvert som de offentlige budsjettunderskuddene vokser, kan dette resonnementet utvides til å gjelde alle sosiale ytelser og til å sette spørsmålstegn ved deres universelle karakter. Man starter gjerne med barnetrygden: «Ligger man over et visst inntektsnivå, merker man rett og slett ikke at man mottar barnetrygd. Her kastes statlige midler ut av vinduet,» gjentar til stadighet tidligere statsråd fra den franske høyresiden, Luc Ferry. Eks-statsminister Laurent Fabius fra Sosialistpartiet sier det samme.3Henholdsvis Le Figaro, 18. november 2010 og Europe 1, 4. november 2010.

Neste angrepsmål er offentlige helsetjenester: Alain Minc, Sarkozy-rådgiveren som samtidig står Sosialistpartiets leder Martine Aubry nær, tar utgangspunkt i sin far, som var innlagt på sykehus «i to uker med tipp topp behandling»: Minc later som om han er forarget over at «det franske fellesskapet har brukt 100 000 euro på å behandle en 102 år gammel mann […] En er nødt til å få helsekostnadene for de svært gamle dekket inn ved at de selv eller deres arvinger bidrar med egne midler. Det er noe Sosialistpartiet bør programfeste.»4«Parlons Net» (Rett på sak), France Info, 7. mai 2010.

Til slutt er turen kommet til pensjonene: Det liberale magasinet The Economist beklager at Storbritannias finansminister George Osborne ikke går langt nok i sitt angrep «på prinsippet om universalitet i velferdssystemet. Han kunne for eksempel ha slått ned på de kostbare ekstrainntektene som deles ut til pensjonister, uansett hvor rike de er.»5The Economist, London, 23. oktober 2010.

Slik later nyliberalistene til å bekymre seg for «rettferdigheten» i fordelingen av godene – etter å ha redusert den progressive beskatningen drastisk. Vi vet hva som er neste etappe, i USA er den allerede gjennomført: I politiske systemer som domineres av middel- og overklassen, er det en smal sak å skjære ned på offentlige tjenester og sosiale ytelser når de privilegerte samfunnslagene har sluttet å bruke dem. Velferdsordninger påstås da å nøre opp under en avhengighets- og trygdemisbrukskultur. Antall ytelsesberettigede reduseres, og de som fortsatt har rettigheter, underlegges et pedantisk kontrollregime. Hvis offentlige tjenester skal knyttes opp mot hver enkelts ressurser, er det bare et spørsmål om tid før de forsvinner for alle.

Oversatt av G.E.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Fotnoter   [ + ]

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

«De gode løsningene»

Default thumbnail
Neste sak

Berlin-konsensusen

Andre saker om Leder

Med en gang

Mye tyder på at koronakrisen, som finanskrisen i 2008, vil tjene de

Monstrene

For snart tretti år siden sa Fredric Jameson at det er lettere

Default thumbnail

Nytteløs Brexit

EUs knefall for USA er ingen overdrivelse. Det viser de europeiske regjeringenes

Default thumbnail

Grønn frikobling

Forutsetningen for en reell grønn politikk er å frikoble den fra økonomisk

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.