Krigen mot opplysningstanken

Respekt for identitet og kultur, mistro mot progressiv tenkning, kritikk av rasjonalisme og universalitet. Dette er noen av kjennetegnene til en politisk strømning i samtiden. Strømningen oppsto på 1700-tallet som en reaksjon på ideen om det autonome individet, demokratiets hovedprinsipp.

Krigen mot opplysningstenkningens verdier er like intens i dag som i de to foregående århundrene. Årsaken er at de store spørsmålene opplysningstenkerne stilte i det 18. århundret fortsatt er sentrale: Er samfunnet et legeme, en levende organisme eller bare en ansamling av borgere? Hva består den nasjonale identiteten i? Defineres et nasjonalt fellesskap av en bestemt politikk og et sett av lover eller av en spesifikk historie og kultur? Hva er det viktigste i menneskenes liv: Det de har til felles eller det som skiller dem fra hverandre? Er verden i sin aktuelle form den eneste mulige? Og ikke minst, er endring av den rådende samfunnsorden et legitimt mål eller en enveisbillett til en katastrofe?

Svarene på disse sentrale spørsmålene setter åpenbart i spill et bestemt menneskesyn. For i den politiske tenkningen til den mektige og iherdige antiopplysningen, har individet bare mening innenfor fellesskapet. Det eksisterer bare i en konkret partikulær situasjon og ikke som en abstrakt universalitet. Dermed må det som skiller, atskiller, oppdeler og inndeler menneskene gis forrang, det livskraftige som skaper deres identitet, det som ikke lar seg redusere til fornuft. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Oppdagelsen av polyteismene

Default thumbnail
Neste sak

Indignasjonen

Andre saker om Ideologikritikk

Utopiske utsagn

Reform eller revolusjon. I sin nye bok Krise til Opstand gir Mikkel Bolt en interessant analyse

Lenge leve ideologien

Danske Center for Vild Analyse har startet et nytt forlag for samtidsanalyse. Først ut er Ideologi

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.