Vinger & fjær

Etter den beherskede The Wrestler leverer Darren Aronofsky noe som ligner en katalog over egne fortrinn og svakheter som regissør. Det ser ut som han forholder seg til Kunstfilm som Village People til indianere og politimenn. Likevel er Black Swan en tour de force av visuelle finter og fortellerteknikk.


DA DET BLE KJENT ca ett år etter siste finanskrise at neste film av Darren Aronofsky ville få tittelen Black Swan, vekket det forhåpninger. For er det én regissør man virkelig skulle tiltro en viss nysgjerrighet på de gåtefulle mekanismene som beveger finansmarkedene, og ikke minst evnen til å formidle disse merkverdighetene, så måtte det være mannen som ga oss Pi i 1998 – noe så besynderlig som en film om en matematiker som forsøker å finne numeriske regelmessigheter i kaoset kjent som aksjemarkedet. Dessverre må vi ta til takke med Oliver Stone.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Kaos under himmelen – situasjonen er glimrende

Default thumbnail
Neste sak

Sjokket i den arabiske verden

Andre saker om Film

Familiens sorte får

Familiefesten skriver sig på behændig vis ind i en arketypisk genre. Den styrer udenom genrens værste

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.