Mer enn en hustru

François Ozon har med Potiche laget en anstendig og godlynt komedie mot en bakgrunn av betente forhold i fransk arbeidsliv. Tungvekterne Deneuve og Depardieu bidrar med nødvendig flyt, letthet og ikke så rent lite filmhistorisk ballast.

Vi er i Frankrike mot slutten av 1970-tallet. Ozon slår an tonen ganske umiddelbart, med en munter overdosering av pastoral og pur disneyidyll under Suzanne Pujols (Catherine Deneuve) trippende løpetur i skogen. Nei og nei, et rådyr! Og et ekorn! Og er det ikke noen toner fra en harpe også? Det mangler bare at de begynner å snakke sammen, men som den kresne stilisten Ozon er, nøyer han seg med å la henne, beåndet av fauna, klore ned noen linjer av et dikt i en liten blokk.

Denne hyperidyllen kommer godt med, som et slags introduserende anførselstegn. Standarden er satt. Det er særlig en scene mot slutten, hvor Suzanne Pujol bryter ut i sang, der det ovennevnte forbehold så vidt stagger min vantro. Det blir litt pinlig, men om man legger godviljen til, kan man se dette utbruddet som nettopp det komplementære anførselstegnet til det innledende avvik. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Shirin & Soran 4-ever

Neste sak

Monsteret i speilet

Mer Film

Didaktikk uten pekestokk

Éric Rohmers filmografi skriver seg tilbake til begynnelsen av sekstitallet, ofte med moral som erklært tematikk.

0 kr 0