Britene våkner

Nye uformelle allianser mellom fagforeninger, studenter og lokale interessegrupper har skapt effektive protester mot den britiske regjeringens drakoniske sparetiltak og sosiale ulikheter.

Nye uformelle allianser mellom fagforeninger, studenter og lokale interessegrupper har skapt effektive protester mot den britiske regjeringens drakoniske sparetiltak og sosiale ulikheter.

Over store deler av Europa protesteres det mot skjeve sparetiltak, også i Storbritannia. Siden høsten 2010 har en overraskende stor og intens pro-testbølge også rystet landet. Da regjeringen i november 2010 annonserte en betydelig økning av skolepengene på universitetene, strømmet studentene ut i gatene. Disse demonstrasjonene ble et preludium til enda større protester mot den nye regjeringens sparetiltak.

Til grunn for sinnet ligger spareplanen til regjeringskoalisjonen mellom de konservative og de liberale, som kom til makten i mai 2010. Planen innebærer kutt i nesten alle offentlige budsjettposter på over 80 milliarder pund innen 2014–2015, en amputasjon på litt over 12 prosent. Budsjettet for sosiale ytelser vil bli redusert med 18 milliarder pund, mens de offentlige tjenestene vil få 36 milliarder mindre å rutte med. Disse drastiske innstramningene akkompagneres av en svak skatteøkning, med unntak av en økning av merverdiavgiften fra 17,5 til 20 prosent – en åpenlyst regressiv kombinasjon. «Å leve på staten er ikke lenger et alternativ,» sa finansminister George Osborne i september 2010. (…)

Default thumbnail
Forrige sak

«Vi gir oss ikke!»

Default thumbnail
Neste sak

Den immobile bevegelsen

Andre saker om Økonomi

Den store illusjonen

Før både første og andre verdenskrig fikk britiske Norman Angell mye oppmerksomhet for sin teori om

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.