Soldatene som bryter tausheten

Vitnemål fra 750 israelske soldater viser realiteten i den israelske militære kontrollen over hjem og åkre, gater og veier, eiendommer og tid, livet og døden til hver eneste palestiner på Vestbredden og Gaza.

september 2011

«Jeg skal fortelle deg når jeg ’fikk turen’. Vi var i strid i Gaza … Vi lå i en grøft og barna kom nærmere og kastet steiner. Ordrene var at hvis han [en palestiner] var nær nok til å treffe deg med en stein, kunne han treffe deg med en granat, så jeg skjøt ham. Han var tolv-femten år, noe sånt. Jeg tror ikke jeg drepte ham, jeg sier det for å få fred i sinnet, for å sove bedre om natta. Og jeg ’fikk turen’ da jeg, bedrøvet, snakket om det med mine venner, med familien min, jeg siktet faen meg på noen og skjøt ham i foten, i rompa. Alle var glade, de kalte meg en helt, fortalte alt i synagogen, jeg var sjokkert.»

I Hvis dette er et menneske skriver Primo Levi om en drøm han gjentatte ganger hadde i Auschwitz. I drømmen – Levi fikk senere vite at mange andre fanger hadde den samme – var han hjemme, sammen med familien, og fortalte dem om grusomhetene i Auschwitz, men ingen hørte på ham, enkelte reiste seg også fra bordet og gikk sin vei. Dette var marerittet hans, å snakke ut, fortelle sin historie uten å bli hørt, uten å bli forstått. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal