Hva nå, Peru? Etter å ha vært et nyliberalt laboratorium siden 1970-tallet, har Latin-Amerika skiftet ham. De siste ti årene har store deler av kontinentet gått til venstre, et fenomen som ofte kalles for en bølge. Og i sommer falt nok en høyrebastion. På valgkvelden i juni erklærte den nyvalgte peruanske presidenten, venstremannen Ollanta Humala: «Regjeringen vil ikke lenger tjene interessene til eliten som selger Perus mineralrikdommer til multinasjonale selskaper. Alt dette vil endre seg.» I samme tale lovet Humala like direkte å ikke røre landets økonomiske modell.
Den mer eller mindre progressive bølgen som har slått innover Latin-Amerika, kalles ofte «rosenrød» på grunn av de mange ulike strømningene den omfatter. Disse er så forskjellige at enkelte regjeringer, som kom til makten med stor oppslutning i de lavere klassene, nå utfordres på to fronter: På den ene siden av en høyreside på frammarsj (via valgurnene som i Chile i 2010, eller med makt som i Honduras i 2009) og på den andre av protester fra skuffede befolkningsgrupper. Disse to faktorene avdekker de interne og eksterne grensene for de politiske prosessene i Latin-Amerika. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
