Studentopprøret i Chile

Chile har lenge vært et nyliberalt fyrtårn i Latin-Amerika, men rystes nå av en stor studentbevegelse som krever politisk kursendring. Alt tyder på at et oppgjør med større deler av arven fra Pinochet er nært forestående.

Chilerne nyter våren. Ikke bare fordi september på den sørlige halvkule betyr knopper på trærne, et mildere drag i luften og forelskede par hånd i hånd mot en bakgrunn av snødekte fjelltopper. Siden begynnelsen av året har chilenerne nemlig forsøkt å kaste av seg den nyliberale vinterkappen i det få nøler med å kalle en «fredelig revolusjon».

Sentrum for våren ligger på plassen foran universitetet i hovedstaden Santiago. Hovedbygningen er dekket med bannere som krever «gratis kvalitetsutdanning». En rockegruppe lager innimellom litt liv på det brede fortauet og statuen av forfatteren, poeten og universitetsgrunnleggeren Andres Bello er tilsmurt med maling, slik statuen av Victor Hugo foran Sorbonne var det i 1968. Siden mai i år har studentbevegelsen vokst seg stadig større, og utløst en rekke streiker og demonstrasjoner over hele landet. 3. september var protestlederne til og med i direkte forhandlinger med president Sebastián Piñera (noe han inntil da kategorisk hadde avvist), uten at det resulterte i noe konkret. Dagen før mistet 21 mennesker livet i en flyulykke, deriblant den populære programlederen Felipe Camiroaga. Regjeringen erklærte to dagers landesorg, et dårlig utgangspunkt for politiske forhandlinger. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Jeg skriver som sommerfuglens vingeslag

Default thumbnail
Neste sak

Sisyfos i Latin-Amerika

Andre saker om Chile

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.