Chiles konstitusjonelle problemer

Etter store demonstrasjoner har den chilenske høyreregjeringen gått med på å endre grunnloven fra diktaturets tid. Men det som framstår som en seier for protestbevegelsen, kan vise seg å bli en triumf for høyresiden.

Skjær i merdene

Halvparten av fisken som spises i verden kommer nå fra oppdrett. Det tjener Norge og Chile stort på, men verken i de norske eller de patagoniske fjordene er oppdrettsindustrien et bærekraftig svar på overfiske og ødeleggelse av havressurser.

Studentopprøret i Chile

Chile har lenge vært et nyliberalt fyrtårn i Latin-Amerika, men rystes nå av en stor studentbevegelse som krever politisk kursendring. Alt tyder på at et oppgjør med større deler av arven fra Pinochet er nært forestående.

Nyliberalisme til høyre og venstre

Sebastián Piñera kom til makten med løfter om forandring og brudd med fortiden. Glem den «gamle høyresiden» (arven etter general Augusto Pinochet), glem gammeldags politikk (ineffektiv og utdatert), milliardæren Piñera skulle styre landet «som et selskap». Dette lød forlokkende i første omgang, men etter jordskjelvet i januar 2010 og den påfølgende gjenoppbyggingen av kysten, begynner mange chilenere å tvile.

Plan Z – myten som ikke vil dø

En besynderlig seiglivet myte om at Salvador Allende skulle begå kupp mot seg selv hjemsøker Chiles historie. Etter kuppet 11. september 1973 forfalsket kuppmakerne en rekke dokumenter som høyreavisene velvillige trykket. Selv etter lang tid med demokrati lever forestillingen om «Plan Z» i beste velgående. Den kan til og med få innvirkning på valget 13. desember.

En Bachelet gjør ingen sommer

Chilenerne har stor tiltro til president Michelle Bachelet. Hun har en oppslutning på hele 80 prosent i befolkningen. Men arven fra diktaturet og nyliberalismens herjinger har gitt henne en vanskelig oppgave, og svekket det chilenske Sosialistpartiets sjanse til å forbli i presidentpalasset etter valget i desember.

Blodbadet i Chile

I 1907 massakrerte den chilenske hæren hundrevis av streikende arbeidere foran inngangen til en skole i Iquique. Massakren kom til å bli stående som den svarteste siden i historien om den chilenske arbeiderbevegelsen inntil statskuppet i 1973. Etterdønningene av blodbadet fikk sterk innvirkning på både venstre- og høyresidens strategier.

«Fedrelandets elskede Generalkaptein»

Augusto Pinochet døde 10. desember uten ha blitt straffet, men også uten ære. Statskuppet mot Salvador Allende i 1973 ble planlagt, finansiert og ledet av USAs utenriksminister Henry Kissinger. Landet ble så en forsøkskanin for Milton Friedmans ultraliberalisme. Etter Pinochet ligger et knust land uten framtid.

Mapuche-kulturen og dens politiske fanger

Chile er en av de få statene i Sør-Amerika som ikke har ratifisert den internasjonale avtalen om urbefolkningenes rettigheter. I hele det 20. århundret har mapuche-folket levd i skyggen. De undertrykkes, og kalles raskt i sin politiske kamp for «terrorister».