Krisen begynte for 40 år siden

Helt siden den demokratiske kapitalismen ble innført i Vesten etter andre verdenskrig, har systemet slitt med å finne en levelig balanse mellom borgernes rettigheter og kapitalakkumulasjonens krav. Tre løsninger har blitt utprøvd: inflasjon, offentlig gjeld, privat gjeld. Med finanskrisen ble en fjerde og muligens siste innledet.

Det går nesten ikke en dag uten at vi kan lese i avisene hvordan «markedene» dikterer hva antatt suverene og demokratiske stater kan og ikke kan gjøre for sine borgere. Resultatet er at borgerne i stadig større grad ikke ser på regjeringene som sine representanter, men som representanter for interessene til andre stater eller internasjonale organisasjoner – f. eks IMF og EU – som ikke er underlagt press fra velgere. For å være «ansvarlig», slik dette defineres av de internasjonale markedene og institusjonene, må de nasjonale regjeringene gjennomføre drastiske sparetiltak, og blir dermed stadig mindre mottagelige for borgernes ønsker. Som oftest blir dette framstilt som konsekvensen av en forstyrrelse av en grunnleggende stabil situasjon, en krise. Er det tilfellet?

«Den store resesjonen» og den påfølgende nestenkollapsen til de offentlige finansene kan leses som en manifestasjon av en grunnleggende spenning i de avanserte kapitalistiske samfunnene, der ubalanse og ustabilitet er regelen snarere enn unntaket. Krisen kan dermed bare forstås fullt ut i lys av den pågående og nødvendigvis konfliktfulle forandringen av det vi kaller «demokratisk kapitalisme». (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Overraskende konservativt comeback

Neste sak

Grasiøs og grusom

Mer Økonomi

Plattformpopulismens profitable farse

I januar gikk flere tusen hobbyinvestorer sammen for å presse opp aksjekursen på selskaper som store investeringsfond hadde satset på at ville falle. Det var ingen revolusjon, men et skoleeksempel på Silicon Valleys populisme.

Full fart mot gårsdagens verden

De politiske tiltakene for å dempe den økonomiske krisen forårsaket av koronapandemien, synes bare å ha akselerert grunntendensene i samfunnet. Ulikhetene øker, og arbeidslivet blir stadig usikrere.

Frihandelsbombe i Asia

Mens handelskonflikten mellom USA og Kina pågår for fullt har Kina inngått verdens største handelsavtale med 14 andre asiatiske land.

Verdenshandelens nye slaver

Flere hundre tusen sjøfolk er strandet på land eller til sjøs. For verdens regjeringer har handel vært viktigere enn sjøfolkenes helse. Nå frykter flere selskaper at handelsrutene skal kollapse.

Sovjetunionens problemfylte planer

Ordet planøkonomi forbindes ofte med Stalins totalitære regime, og blir gjerne brukt til skrekk og advarsel mot enhver tanke om alternativ økonomisk organisering. Men med koronapandemien, klimakrisen og dagens regnekraft har ideen om å styre samfunnets ressurser fått ny aktualitet.

0 kr 0