Maoistenes lange ferd mot demokrati

Nepals maoister vant tilbake makten i august i fjor. De har nå satt i gang fredsprosessen på ny. Men i den nye føderale republikken er de nødt til å bli enige med de øvrige politiske kreftene om en grunnlov før utgangen av mai. Og de må vise at de er i stand til å reformere et gjennomkorrupt samfunn.

Rupak smetter mellom biler og lastebiler på den vesle indiske motorsykkelen sin. Trafikken lar ham ikke dvele ved månen som stiger opp over de snødekte toppene i Langtang på en renvasket monsunhimmel. På den smale ringveien i Katmandu må han være på vakt for å unngå kjøretøy som kommer i motsatt retning, hull i veien, fotgjengere, syklister og kyr. Rupak drar til kompisen Ajay for å drikke te og røyke sigaretter. Mellom to mobilsamtaler røper de to militante ungmaoistene hva de drømmer om. De er 20 år. De vil leve i det 21. århundret. Og de mener at kommunismen kan redde verden.

«Borgerkrigen var nødvendig», sier Ajay. «Vi vant. Men vi mangler fremdeles uavhengighet og tillit. Kommunismen har ikke mislyktes, men den er blitt pervertert. Vi vil verken ha det sovjetiske systemet eller det kinesiske. Vi lever i vårt eget århundre, med Facebook og internett. Vi er nødt til å bruke det parlamentariske systemet for å endre samfunnet. Vi vil ha gradvis endring. Før vi kan nå sosialismen, må vi komme oss ut av føydalismen med en progressiv kapitalisme og forsvare alles rettigheter, særlig rettighetene til de innfødte, som oss, Tamangfolket.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

USA vender blikket mot Stillehavet

Default thumbnail
Neste sak

EUs tapte glans på Balkan

Andre saker om Nepal

Maoisternes offensiv

Kvinderne er en af de befolkningsgrupper som den maoistiske bevægelse har haft størst succes iblandt. Men

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.