Hellas vs Argentina

Den greske krisen er ikke et nytt fenomen. Men andre land som har vært tynget under store gjeldsbyrder, har valgt å slutte å betale, slik Argentina gjorde i 1990-2010. Eksemplet viser ikke bare hvilke faktorer som førte til katastrofen, men også hva som kan gi Hellas litt pusterom.

Det hele begynte med en lysende idé. For å stoppe inflasjonen som hadde herjet landet siden han ble innsatt i 1989, besluttet president Carlos Menem å innføre fast vekslingskurs på den argentinske valutaen, en peso mot en dollar. Ved hans side sto den mektige finansministeren, Domingo Cavallo, utdannet ved Harvard og statssekretær under diktaturet (1976–1983). «Currency board»-systemet ble nedfelt i grunnloven. Denne politikken ble omtalt som et big bang, hyllet av Det internasjonale pengefondet (IMF) og var innledningsvis en suksess. Inflasjonen forsvant og veksten ble styrket.

1. januar 2001 oppfyller Hellas kravene i Maastricht-avtalen og går inn i eurosonen. Ett år senere har euroen erstattet drakmen, landets tidligere myntenhet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Liras øyne, Evas øyne

Default thumbnail
Neste sak

Sårbare Sahel

Andre saker om Økonomi

Oljeprisens framtid

USA har lenge overlatt ansvaret for å sikre en høy oljepris til Saudi-Arabia i bytte mot

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.