Finanskapitalens ansikter

Europeiske sosialister snakker ofte krast om «finansen» som en ubestridt hersker som må temmes. Men hva og hvem snakker de om? Det kroppsløse «markedet» skygger over de som tjener på krisen og den brutale sparepolitikken. Finanskapitalen har et ansikt.

Den tidligere sosialisten og bankmannen Jean Peyrelevade forklarte i 2005 at «det er ikke lenger mulig å gripe kapitalisten direkte»: «Hvem skal man bryte med hvis man vil bryte med kapitalismen? Hvilke institusjoner skal man angripe for å gjøre slutt på diktaturet til det flytende, globale og anonyme markedet?» Han konkluderte med at «Marx er maktesløs i mangel av en identifiserbar fiende».

Det er ikke overraskende at en representant for storfinansen (direktør for Banca Leonardo France og styremedlem i Bouygues-konsernet) benekter at det finnes et oligarki. Mer underlig er det at de dominerende mediene videreformidler dette bildet av en kroppsløs, avpolitisert pengemakt. Pressedekningen av Mario Montis utnevnelse til italiensk statsminister er et godt eksempel: De snakker om «teknokrater» og «eksperter» når det i virkeligheten dreier seg om en regjering bestående av bankfolk. På enkelte nettaviser kan vi også lese at «kjente skikkelser fra sivilsamfunnet» tar kommandoen.2 (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Deklasserte fra London til Santiago

Default thumbnail
Neste sak

USAs afrikanske leiesoldater

Andre saker om Økonomi

Den store illusjonen

Før både første og andre verdenskrig fikk britiske Norman Angell mye oppmerksomhet for sin teori om

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.