Frels Europa fra frelserne

Forestill deg en scene fra en dystopisk film som viser samfunnet vårt i oppløsning i nær framtid: Vanlige folk går i gatene med en spesiell fløyte, og når de ser noe mistenkelig – en innvandrer, en skitten uteligger – blåser de i fløyta og en spesialvakt kommer springende for å banke opp inntrengeren. Denne billige Hollywood-scenen er blitt virkelighet i dagens Hellas. Medlemmer fra den fascistiske bevegelsen Gyllent daggry deler nå ut fløyter i Athens gater – når noen ser en mistenkelig utlending, oppfordres folk til å blåse i fløyta slik at bevegelsens folk kan storme til og undersøke vedkommende. Slik forsvares Europa våren 2012.

For et århundre siden formulerte den britiske forfatteren G. K. Chesterton religionskritikernes blindspor: «Folk som begynner å slåss mot Kirken for frihet og menneskelighet, ender opp med å gi avkall på frihet og menneskelighet for bare å slåss mot Kirken. […] Sekularistene har ikke ødelagt de guddommelige ting, men de har ødelagt de sekulære, hvis det er en trøst for dem.» Stemmer ikke dette også for de som kjemper for religion? Hvor mange fanatiske forsvarere av religion startet ikke med rabiate angrep på samtidens sekulære kultur for så å ende opp med å forsake enhver meningsfull religiøs erfaring? (…)